– Ja jeg tørker jo over her hver dag, jeg sitter jo her og syr (broderer), og det blir det jo støv av.

Harriet Backer, Blått interiør, Paris 1883

Det sa min oldemor da hun var mer enn 90 år, og nesten ikke kunne gå.

Men, denne støvtørringen og den halvtimen(!) hun brukte på å re sengen (ja den sengen var en fyrste i de gamle eventyrene verdig), var i de siste årene den eneste mosjonen hun fikk, så kanskje var det bra for henne. Hun måtte i alle fall ha det sånn for å få sjelefred, og når jeg leser hennes Kogebog for Folkeskolen 1894 forstår jeg hvorfor:

Støv maa daglig tørres af overalt med en blød, fuktig klud, og værelsene luftes godt ud hver morgen og efter maaltiderne. Lufting bør om vinteren foregaa med alle vinduer og døre aabne paa en gang. Derved kan luftskiftningen ske i kort tid , så gjentandene i værelset ikke blir synderlig afkjølede.

Med fyring og snadderøyking og stekeos uten vifte var det nok et litt annet behov for stadig lufting på 1800-tallet, enn nå.

Men. Litt mer organisert lufting tror jeg jammen jeg skal begynne med. Støvtørking? Nja, ikke akkurat hver dag nei.

Er du god på å bringe ren, frisk luft inn i huset?