{Oldemors Kogebog # 12} Alluminiumskjeler

Ja, min oldemor visste det sikkert; at alliminiumsgryter er supre. Nå tar vi dem for gitt, men for hundre år siden var mye annerledes.

Aliminiumskjele

I en kjele fra IKEA ble det plutselig også en selfie, med speilreflekskamera – og bilde av kontoret eller min kreative hule, sånn som det er.

Kar af alliminium er dyre, men udmerkede til alslags koging og lette at holde rene. Kogekar af jernblik koger hurtigt op, men er uvarige. De må tørres vel for at bevares mod rust. Bliktøy vaskes først med varmt sæbevand og skures med sæbe og fin sand eller pudsested, skylles godt i varmt vand og opstilles til tørring eller pudses blankt med kridt og rene filler. Kridt sliter mindre end sand.

Livet på min oldemors tid krevde mye kunnskap om håndverk og materialer, og hvordan alt skulle behandles. På mange måter vet samfunnet vårt mer nå, men kunnskap for å klare seg, overleve og være selvhjupen – den var helt annerledes og på mange måter mye mer krevende i min oldemors barne- og unge voksenliv. Så. Selv om jeg har tilgang på all mulig kunnskap, er jeg ikke sikker på at jeg vet så mye mer enn min oldemor gjorde. Med jeg vet andre ting enn hun visste. Det er klart. Hva som er mest nyttig er jeg ikke alltid helt sikker på. Men. Jeg gnikker mindre på ting enn hun gjorde, og jeg er ikke like redd for hva andre synes om jeg slurver litt med husarbeidet.

Her en dag sa barna mine: – Åh, det lukter 17. mai her, og jul! Begge var enige om det. Jeg sto og strøyk. Dette ville nok ikke min oldemor opplevd, og hun ville nok gitt meg en skikkelig oppstrammer om hun visste hvor lite vi stryker her i huset. Så, mer fri er jeg helt klart. Jeg kan velge. Uten å tape anskikt, status, anseelse.

Denne lille serien fra min oldemors folkeskolekokebok som er skrevet på slutten av 1800- tallet kan du følge baklengs her:

{Oldemors Kogebog} Forrige innlegg handler om Kobberkar og kaffekjele, og alle innleggende er et lite stykke hverdagslivhistorie fra hundre år tilbake i tid.

Velkommen inn i Min Oldemors Kogebog!

HELMER er min nå

Jeg falt for fristelsen til å lage en tabloid overskrift der altså. Det er IKEAS skuffeseksjon HELMER jeg er så fornøyd med å eie. En skuffeseksjon til mitt kreative kontor, der blogging og annen skriving foregår.

helmer-skuffeseksjon-pa-hjul-hvit__0175264_PE328644_S4

HELMER hos IKEA

 

helmer # 2

HElLMER hos meg

Systemer for orden gir meg stadige glød av hverdagslykke. Da jeg fikk dette rommet (fordi barna insisterer på å ha et rom sammen, og det er jo bare superkoselig og vin-vinn for alle), ville jeg ha det litt sånn tilfeldig, skjødesløst, retro, – ja ikke vet jeg helt, men i alle fall ingen ferdig kontorløsning, men mer mitt selvskapte arty office. Ja, den formuleringen fant jeg på nå. Men altså; jeg så straks behov for noen kontormøbler. For å holde styr på sakene til et menneske som er litt skribent, litt scrapper, ganske mye lærer -, blogger, mamma, stikker, hekler, syer. Det kan fort bli litt kaos, og jeg har behov for å ha klare skiller mellom disse ulike hobby- og jobbhattene.

Så nå har jeg fått HELMER inn i min litt underlige kontorfamilie som består av en gammel dør, to bukker arvet etter Oslo kommune, noen gamle bryggerikasser, Muuto-hyller, europaller, en plexiglassplate og en teakbokhylle jeg fant.

MUUTO og andre hyller på plass 

DIY – skrivebordet mitt

En solokasse fra gamle dager 

God dag med ordning och reda!

Ellen

{Oldemors kogebog # 11} Kobberkar og kaffekjele

Min oldemor pusset sine kobbergryter en gang i uken. Og hun hadde mange. En diger en som var brukt til kaffe for rallarne som bygde jernbanen. På søttitallet sto de til pynt, men man kunne alltid speile seg i dem. Nå forstår jeg hvor hun hadde lært det, og hvorfor alle hadde kobberkaffekjeler før!

466991857.jpg_320

Foto: Lånt fra klikk.no / Thinkstockphotoes. Her finner du også tips for rengjøring av kobber:  http://www.klikk.no/bolig/rengjoring/article899878.ece

Kobberkar er de sterkeste af alle og koger hurtig op; men de er kostbare og må ofte fortinnes. En kaffe- og vandkjedel af kobber er meget at anbefale, da de kan bruges i lang tid uden at behøve ny fortinning. Kar af zink,  messing og kobber kan blive sundhedsfarlige, hvis de ikke benyttes med forsiktighed og skures for hver gang de benyttes. Syren som finnes i frugt og grøntsager, andgriber metallerne, og danner ir eller spanskgrønt, der er giftigt.

Kobber vaskes rent og pudses med sur melk, sand og salt eller pudsepomade, stearinolje og wienerkalk og pudsevand, hvilket også bruges til messing. Uden rene filler og taalmodig gniden blir messing og kobbertøi ikke skindende og vakkert. 

Jaa, spanskgrønt ja, det hadde jeg ikke hørt om, men hva de kunne om metall og andre materialers egenskaper blir jeg ganske ydmyk over for!

Har du noengang pusset en kobberkjele?

{Oldemors kogebog # 10} Emaljerdede kogekar

Sist var det jerngryder, nå er det emaljerede kogekar. Og jeg må vise dette fantastiske spiserommet fra samme sted som sist: I Claude Monets hus i Giverny: Er det ikke vakkert, med utsikt mot hagen, dammene og vannliljene!

69ef9bacff2f6e23834161ff8d53d54a

En dag håper jeg å komme hit!

Emaljerede kogekar er lette at holde rene og ganske holdbare, naar de er af bedste sort og ikke udsættes for stød og eller sættes tomme over ilden, saa emaljen brister. De er gode til syltin, saftsupper, o.l. De koger langsomt op og duer ikke til melkemad.  Er der gaaet hul paa emaljen, bør ikke kjedlen længer benyttes til madkoging, da de smaa skarpe emaljestykker, der efterhvert koger løs og kommer i maden, kan bli farlige.

Fra kogebog for Folkeskolen 1894

Flere innlegg om holhold på slutten av 1800-tallet finner du under etiketten Hjemmefronen i Ellens Oase.