Vi er inne i de aller siste barnehageukene for denne karen, og for meg som mamma til barnehagebarn. Det er en tid som aldri kommer igjen. 10 år som barnehagemamma. Svusj!
En dag i forrige uke kom vi i barnehagen kvart på ni. En av mennene som jobber der kom mot oss med åpne armer og sa: «Kommer du nå, du pleier jo alltid å komme først, vi har savnet deg!»
Ja, blant de 36 barna kommer han ofte først, i halv åtte tida.
Når man kommer først
– blir man kjent med alle de voksne
– blir man sett av alle de voksne
– får man alenetid med alle de voksne
– får man være med de voksne når de har ro og energi på vei inn i en ny dag
– møter man barna en og en etterhvert som de kommer til barnehagen
– blir man kjent med de andre barnas foreldre
– blir man godt kjent med rutinene i barnehagen
– har man god oversikt over aktiviteter som foregår og samspill mellom mennesker
Barn trenger å ha oversikt og opplevelse av kontroll.
Det er alltid koselig om morgenen i en barnehage, det lukter av nylaget kaffe, om vinteren er det koselig mørkt, og stemningen passe langsom. Jeg vet, jeg har jobbet i flere barnehager selv.
På ettermiddagen derimot er både barn og voksne slitne. Det er ikke stas å være den ungen som hver dag blir hentet sist. Da er det rydding og stoler opp. Ti minutter om morgenen er av en helt annen kvalitet enn ti minutter på ettermiddagen.
Og noen ganger må det bli sent også. Sånn er det.
Hva er ditt beste tips for en fin barnehagetid?
Har du tatt lodd i min Gi Bort av Beklager, jeg må være mamma! ? Jeg trekker fredag førstkommende!
ellens oase 
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!