Kvinner og menn. Når det røyner på.

–Når det røyner på  gir kvinner slipp på jobben og holder familien i gang.

–Når det røyner på klamrer menn seg til jobben. Og fjernkontrollen.

Thomas og Ellen 1. juli 17

Alle dager er ikke en fest. Her er det #StasMedKalas 1.07.17

Disse to observasjonene er gjort av en bedriftslege med spesialisering i utbrenthet, som jeg selv var hos for noen år siden. Når arbeidstakere blir sykmeldte fordi de har møtt veggen snakker han med både den sykmeldte og eventuell partner. Fordi den enes atferd avhenger av, og påvirker den andres.

I A-magasinet  17.10.14 – (en stund siden jeg startet på dette innlegget, men ikke mindre aktuelt av den grunn) viser fem vellykkede karer hva de gjør for å prestere uten å gå på felgen. De råder flinke piker til å gjøre det samme som dem.

Et råd er au pair, et annet å delegere til andre, et tredje å bare gjøre det som er lystbetont.

Lett.

I artikkelen sier Anita Kron Traaseth:

– I tillegg trenger mange av dem (menn) fortsatt ikke å stille opp så mye på hjemmebane. Vi kommer ikke unna at svært mange kvinner fremdeles tar det største ansvaret hjemme selv om de er i full jobb.

Anniken Huitfeldt sier:

– Det er noe i kvinnekulturen som oppmuntrer til sykmelding, samtidig sier menn til hverandre:

– Kom deg på jobb, det hjelper!

Jaha.

Men hva skjer i en familie om begger sier og velger det. Begge legger seg på sofaen med hver sin fjernkontroll? I denne matematikken blir ikke minus + minus = pluss, hverken for barna eller samfunnet. Når vi leter etter svar, må vi også lete reelt. Det betyr kanskje ikke på samme sted.

Kvinner ligger langt over menn på sykefraværsstatistikken. Menn ligger langt over kvinner på andre statistikker. De er kongene på haugen i stressrelaterte sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, menn er vinnere på alkoholisme og narkotika. De er mer utsatt for ulykker. De er i større grad kriminelle, og de troner også aller høyest på selvmordstatistikken. Menn har dessuten mest vektøking de siste årene, og er dermed mest utsatte for livsstilsykdommer.

Det er ikke sikkert at menns måte å håndtere stress og tidsklemme på er forbilledlig. Det kan hende at vi opplever press og stress alle sammen i vår nye måte å leve på, som er så annerledes enn hva mennekser før oss har gjort.

De to setningene øverst får på et vis samfunnet til å fungere, om så på halv fart. Men det stopper ikke helt opp. Om begge foreldre i en familie er utkjørte,  om mor holder familien noenlunde i gang og far sikrer inntekten, da holdes samfunnshjulene  i gang. På haltende vis. Mor kommer på sykmeldingsstatisktikken, far fremstår som den utholdende helten som holder alt i gang, med sammenbitte tenner. Forklaringen medfører kanksje ikke riktighet i livets spørsmålstilling, men det blir statisktikk av det.

Bedriftslegen jeg viser til sier at når han får inn utslitte sykmeldte kvinner så spør han dem om hvordan de har det, og om de har barn. Hun svarer kanskje: -Ja, jeg har tre barn. Og du har kanskje en mann og? sier bedriftslegen. –Jada, det har hun. Og da sier bedriftslegen: – Jaha, FIRE BARN DA!

Han gjør det. Og dette er en mer enn godt voksen mann som har levd sitt liv som bedriftslege og utbrenthetsekspert lenge.

I denne sammenhengen tror jeg det er ganske meningssløst å se på statistikk. Man må gå mye dypere. Tørre å stille spørsmål. Det funker ikke å si at menn gjør mer husarbeid enn før.

I de familier der det virkelig deles på alt, kommuniseres godt og begge er fornøyde. Har vi disse problemene der? Og hvis så: –Er problenene like langvarige?

Det finnes forskning på utbrenthet. Det finnes oppskrifter på å ikke bli utbrendt. Ser man privatliv og jobbliv i en sammenheng, og på ordentlig, kan man kanskje finne noen svar.

Det likestilte Norge finnes. I noen familier. Men når man smører den likestiltheten utover alle og deler det tallet på sykefraværer, da er det ikke sikkert at man får det svaret man trenger for å få ned sykefraværet.

Familieliv kan ikke handle om bare å få kabalen til å gå opp. Det handler om å bli sosialisert inn i et felleskap, som er sterkt av samhørighet. Det innebærer også å sitte og lese en avis, lenge. Leke med lego. Tømme søpla og betale regninger. Når man outsorser alt det vanlige i en familie lever man annerledes enn de fleste. Det kan ikke være malen for alle som er sjåfører, snekkere, lærere, småbedrifteeiere, mekanikere, hudpeiere, bibliotekarer, butikkansatte. Og så videre.

De aller fleste i dette landet har helt vanlige liv. Og kommer aldri til å ha folk i arbeid for at vi skal få gjennomført livene våre. Takk og pris kanskje, vi vil leve selv!

Skal det være en debatt må den handle om ordentlige mennesker og ordentlige løsninger.

Målstyring på en stein?

Tre barn holder på med noe rundt en stein. Jeg går bort til dem. Jeg sier:

– Hei, hva gjør dere?

– Vi lager en statue.

– Ja, en krokodille.

De har hver sin stein i hånden, og jeg sier:

– Å så spennende, det gleder jeg meg til å se.

– Ja, sier et av barna. Han fester blikket godt i mine øyne, før han fortsetter: Men, det kommer nok til å ta noen år.

– Ja, sa jeg, det gjør det nok. Lykke til!

– Takk, sa barna med store smil. Og hakket videre med fres og fart på den gigantiske steinen.

På en stein

To andre fine fyrer på en enda større stein. Eller et lite fjell.

Med dette lille verkstedet i ørene gikk jeg videre i min dag. Og jeg tenkte:

Jaha, så disse folka vil noen at skal jobbe mot å oppnå ukas mål.

Ukas mål, ukas mål?

Det er ikke noe ukas mål i utviklingen av et menneske.

Det er lange, store, evige mål.

På vei oppover med trenings-apper

Disse tre treningsappene har blitt mine gode hverdagsvenner:

Seven minutes workout

Sevem minutes workout

5K

5K running app

Pocket Yoga

Pocket Yoga

 

 

 

 

 

Yoga-appen lastet jeg ned i sommer, og jeg bruker den fremdeles, den er helt super. Etter en økt med den (ja, jeg var ganske sliten de første gangene) blir jeg mykere, litt mer avslappet, og litt sterkere for hver gang.

Siden jeg brakk et bein, og tråkket over det andre i september, har det vært flere måneder på krykker for meg, og jeg var redd for at yoga og løping var noe jeg bare kunne glemme for fremtiden, fordi det gjorde så skikkelig vondt i føttene.

Nå er begge bena grodd – JEG ER SÅ GLAD FOR DET – og jeg har tatt fatt på løping, styrketrening og yoga med apper.

Med apper har jeg oppdaget en helt utrolig smart måte å holde på med egentrening på, fordi jeg kan smette inn en treningsøkt både her og der. Styrketreningen er på 7 minutter, og den er sånn at den med jevne mellomrom sier: – Got seven minutes? Og ja, sju minutter har man jo stadig. Det tar bare sju minutter, og for meg som ikke har trent med annet enn krykker og trappegang siden september er den midt i blinken. Go, go, go!

Løpeappen har som mål å få oss til å løpe fra 0-5 kilometer på 9 uker. Den starter med 5 minutters gange, så ett minutts løping, så halvannet minutts gange, osv til det har gått 25 minutter, da er det 5 min cool down. Jeg hadde virkelig grisedårlig kondis på første tur, ble ikke svett en gang for pusten var så dårlig. Men: Det som er så bra med dårlig kondis er at det går så kjapt å bli mye bedre. Det var ikke så motoiverende for meg å gå tilbake til løpeappene jeg brukte før, siden jeg var i så dårlig form. Så supert med en nybegynner app!

Takk til Kamille for at dere har har hatt to test-saker som har gitt meg disse fantastiske appene. Det gjør at jeg får til trening selv om jeg ikke setter av all verden av tid. Ingen tid går bort til kjøring til noe studio, treningen starter her og nå! Og det er en venn på øret som heier på meg, og forteller meg hva jeg skal gjøre. Ikke mye, men akkurat nok. Spotify roer seg ned når stemmen snakker, så jeg hører hva hun sier.

Har du lyst til å prøve noen av disse?

10 minutter for lavere skuldre!

Yoga forebygger vondter og roer spendt stressmuskulatur. For meg gjør det det. Yoga mykner opp kroppen, den vrir og vender og bøyer på ledd jeg ikke bruker så mye i min hverdag. Ryggraden min for eksempel, den vris ikke så mye, den er ikke så mye i bevegelse i mine daglige gjøremål. Når jeg har gjort bare bittelitt yoga kjennes kroppen smidigere, og jeg kjenner virkelig at det blir bedre sirkulasjon. Spenninger i nakke, rygg og høye skuldre slipper langsomt taket.

Pocket Yoga

Last med Pocket Yoga appen!

Jeg tråkket så skikkelig over med venstrefoten for 10 uker siden, og brakk et bein inni høyrefoten to dager senere. Det gjorde at jeg ikke kunne gjøre noe særlig annet på treningsfronten enn å gå på krykker. Så fikk jeg noen sterkere «krykkemuskler» da, men nå er krykkene kastet, og jeg har forsøkt meg på forsiktig yoga igjen.

Det kjennes helt herlig!

Jeg bruker noen enkle øvelser fra et mindfullnesskurs jeg var på med jobben min en gang, og jeg har en app som jeg er skikkelig fornøyd med. Den heter:

Pocket Yoga

Anbefales!

Hva er din medisin for å senke høye skuldre?