Å sørge for att starten på et barns lesekarriære blir god er noe av det aller viktigste vi gjør av for barna i skolen. Det er nok de færreste som spør barnebarnet sitt hvordan det går med tålmodigheten med å stå i kø, klipping med saks, knytting av skolisser og evnen til å inkludere andre i leken. Det er lesing det spørres etter, og det er lesing som bringer barna til å kunne finne kunnskap selv.

Leser på senga som storebror. På hytta.

Noen leser før de begynner på skolen, noen bruker de første månedene i 1. klasse på lære seg å lese, men for andre igjen er veien mer kronglete enn som så.

Da er det viktig at vi voksne er nøye med å si lydene på bokstavene. Vi sier at en bokstav heter – be, men lyden er – b. Og så videre. Så tll dere voksne:

Si bokstavlyden uansett hvor liten eller stor ungen din er, for du vet ikke når hun eller han blir interesert i lesing, og da er det viktig å gi riktig verktøy!

Sier du lyden så er det det eneste vi lærere ber deg om. Og vil du gjøre mer så la alltid ark og papir ligge fremme. Enda mer? Les! Både for deg selv og ungen. Barn inspireres av voksne som leser. De vil gjøre det vi gjør. Enda mer? Skriv små lapper til barnet der det står: Vi må huske å ta med regntøy i barnehagen/på skolen i morgen. La ungen diktere hva det skal stå på tegningene de lager, og vær med glede barnets sekretær!

Da forstår de at det de tenker kan bli til ord – som andre kan lese. Det er magi, og barn elsker magi!

Det finnes hindre i veien for barn som strever med lesingen sin. Om voksne og større barn rundt barnet som lærer seg å lese sier – be, og – kå, og – pe, og – de, og – ge, og så videre, så kan det komplisere. Barnet som skal lese navnet Kristhoper kan da finne på å lese på denne måten:

KÅERIESTEHÅOPEEER

Det skjønner jo alle at er å stikke kjepper i hjulene for en liten håpefull. Men. Det topper seg når vi putter inn JÅDD i dette kaoset. Det er tross alt 29 bokstaver og nok å holde styr på. Med JÅDD blir det helt, helt galt. Da blir navn som

Jørgen til JÅDDØERGEEN

Jakob blir til JÅDDAKÅBE

Jens blir til JÅDDEENES

For deg som leser dette og kanskje er glad i ord og selv lærte tidlig å lese, så virker det jeg skriver her kanskje underlig. Men hør; dette er virkeligheten for mange barn, og hvem som skal få lang vei å gå med lesingen sin det kan ingen forutse. Derfor er det så viktig at ALLE barn får en god lesestart.

Uten noe dill dall. Det enkleste er det beste. Skriv ord på lapper. Korte ord, og ord som har mening for barnet. Og det er helt andre ting enn hva som har mening for oss voksne. For barn på 5-7 år er det meningsfullt og få en lapp med bad på for eksempel. For så å legge den der den hører hjemme: På badet. Tilbake og hente ny lapp. Hva står det? Og les sammen! Les s-t-o-l. He, det står stol her! Legg lappen på en stol. Samle på lappene og gjør det om igjen. For mange barn som vokser opp i dag er håndskrift eksotisk. Tenk det!

Barn skriver som regel før de leser. Mange som fulgt barnet sitt i leseprosessen har opplevd at ungen skriver: APGFXZCPQ (de er særlig glad i de eksotiske bokstavene xzcwq!). Og så kommer de til deg og ber deg om å lese hva det står der. Når vi da leser dette uforståelige sammensurium så kan vi lett tenke at barnet kanskje blir skuffet når de får vite at det ikke står noe ordentlig der. Men neida, de synes det er storveis at vi kan lese det de har skrevet. At det ikke betyr noe er helt underordnet.

Det er gøy å være vosken i en verden av barn som jobber med lesingen sin. Bli med inn i den verdenen når din sjanse byr seg!

Har du noen tanker eller opplevelser du vil dele om JÅDD eller andre lesekomplikasjoner så vil jeg gjerne høre. Og jeg hører gjerne fine, gode historier om lesing også!