ellens oase

store barn – nå er vi et team!

Vedbæreren

Å dra på hytta med en seksåring og en elleveåring er som å dra på hyttetur med venner, bare enda enklere. Fordi vi er et arbeidslag vi tre. Nå kan barna

tenne opp i ovnen, med meg i nærheten

støvsuge før hjemreise

hente ved

pakke sine egne saker opp og ned

ta av sengetøy

dekke bord

riste brød

bære inn og ut av hytta

ta frem pålegg

tørke opp oppvasken

være med på matlaging

Og ja, det er fremdeles jeg som er prosjektlederen, det er jeg som bærer vann og har hovedansvar for oppvask og matlaging, jeg vet hva vi skal ha med oss og jeg sørger for at ting skjer. Jeg bærer tyngst på tur, og setter begrensninger for godtespiing og leggetider. Men det er en helt ny verden. Så avslappende, så greit og så koselig. Jeg er så takknemmelig.

Og barna finner opp nye kortspill. De syntes at det kunne være fint med en variasjon til amerikaner, så de fant opp både japaner og afrikaner. Japaner minnet veldig om joker nord synes jeg, men barna syntes det var kjempegøy. I alle fall han som hadde funnet opp reglene. Afrikaner har de ikke spilt ennå, så ingen vet egentlig hvordan det spillet fungerer. Men mye tyder på at det kommer!

Hvordan har du det med barnas vekst mot et selvstendig og deltagende menneske?

Posted

in

,

by

ellens oase

Tags:

Comments

2 svar til «store barn – nå er vi et team!»

  1. underveis avatar
    underveis

    Jeg synes det er spennende og givende. Mellomstore barn gir nye utfordringer og nye muligheter. Vi er også et arbeidslag her i huset, med fem medarbeidere – men voksne prosjektledere – og alt fungerer best når vi drar lasset sammen – men også tar hensyn til den enkeltes styrker og svakheter og eventuelle dårlige dager… Det vanskeligste med mellomstore barn synes jeg er det å følge opp alt barna eventuelt strever med som jeg ikke kan gjøre noe direkte med, annet enn å trøste, snakke, gi råd – alt det der. Med mindre barn var det lettere å gå rett inn i det som var vanskelig, ordne opp fysisk og praktisk – nå skjer det mer med dem og rundt dem som er utenfor min rekkevidde. Men da er det desto viktigere å være landingsplass, base, trygt fang, sengekantsamtalepartner, rådgiver, telefonsentral – alt det der….

    Liker

    Svar
  2. mette avatar
    mette

    Jobber med saken! Det er utrolig godt når ungene blir mer selvstendige og mer delaktige i eget og andres liv. Men det kommer ikke av seg selv? Ungene må få oppgaver i hjemmet, det må forventes litt mer av dem og de må få opplevelsen av at de og`er en viktig del av familien. Du har jo kommet et godt stykke på vei….godt jobba 🙂 Kos dere på hyttetur

    Liker

    Svar

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!