Når min favorittlærer var i klasserommet ble klassekameratene veldig fine, kloke, snille, rolige, verdige. Akkurat som ham. Jeg har tenkt på hva det var han gjorde. Hva gjorde han for å holde disiplin? Ingenting. Hva gjorde han for at klassmiljøet skulle blomstre? Ingenting. Han var. Helt til stede. Han var korrekt. Skjorte, slips, blazer, bukse, sko. Briller. En eldre herre for oss. Kanskje 60 den gangen. Vi var 16.Rolig, men ikke sakte gikk han inn døren og opp til kateteret som var plassert på en opphøying. Han snakket bare om det han skulle snakke om, geografi. Og det ble gøy. Han reiste seg kanpt fra stolen i løpet av timen. Kanskje for å trekke ned et kart innimellom. Det var hverken gruppearbeid, prosjekter, utflukter eller multimedia. Når han var i rommet så ble både han og vi uten alder. Han hverken truet eller fristet med prøver eller karakterer. Jeg gjorde det bra, det gjorde sikkert de andre også. Alle gledet seg til til geografitimene. Han forsto hva vi sa, vi forsto hva han sa. Han behandlet oss skikkelig. Jeg kan ikke forestille meg at det skulle være nødvendig for ham å oppføre seg anneredes om han satt ved kongens bord.
Så enkelt, så bra.
Jeg skal snart bli elev igjen. Student. På Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen. Studiet heter Coaching og ledelse. Jeg er veldig spent. Du kan lese om studiet her om du er interessert!
COACHING OG LEDELSE
Jeg lurer på:
Hva var det med din favorittlærer som gjorde ham eller henne så bra?
God dag til deg, med eller uten skoletanker!
Ellen
PS: I dag er det en uke til jeg skal blogge mitt første bokbloggturnebidrag for Cappelen Damm!
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!