Min favorittlærers hemmelighet

Når min favorittlærer var i klasserommet ble klassekameratene veldig fine, kloke, snille, rolige, verdige. Akkurat som ham. Jeg har tenkt på hva det var han gjorde. Hva gjorde han for å holde disiplin? Ingenting. Hva gjorde han for at klassmiljøet skulle blomstre? Ingenting. Han var. Helt til stede. Han var korrekt. Skjorte, slips, blazer, bukse, sko. Briller. En eldre herre for oss. Kanskje 60 den gangen. Vi var 16.Rolig, men ikke sakte gikk han inn døren og opp til kateteret som var plassert på en opphøying. Han snakket bare om det han skulle snakke om, geografi. Og det ble gøy. Han reiste seg kanpt fra stolen i løpet av timen. Kanskje for å trekke ned et kart innimellom. Det var hverken gruppearbeid, prosjekter, utflukter eller multimedia. Når han var i rommet så ble både han og vi uten alder. Han hverken truet eller fristet med prøver eller karakterer. Jeg gjorde det bra, det gjorde sikkert de andre også. Alle gledet seg til til geografitimene. Han forsto hva vi sa, vi forsto hva han sa. Han behandlet oss skikkelig. Jeg kan ikke forestille meg at det skulle være nødvendig for ham å oppføre seg anneredes om han satt ved kongens bord.

Så enkelt, så bra.

Jeg skal snart bli elev igjen. Student. På Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen. Studiet heter Coaching og ledelse. Jeg er veldig spent. Du kan lese om studiet her om du er interessert!

COACHING OG LEDELSE

Jeg lurer på:
Hva var det med din favorittlærer som gjorde ham eller henne så bra?

God dag til deg, med eller uten skoletanker!

Ellen

PS: I dag er det en uke til jeg skal blogge mitt første bokbloggturnebidrag for Cappelen Damm!

13 thoughts on “Min favorittlærers hemmelighet

  1. Åh, jeg har hatt flere fantastiske lærere opp gjennom årene.. De seks første hadde vi Tor. Tor som leste for oss hver langfri mens vi spiste matpakkene, han selv må ha stappa innpå i det fem-minuttet han hadde til disposisjon mellom lesing og ny time. Tenk å bruke pausa si på å lese for oss mens vi satt stille som mus og spiste skiver med brunost! Alltid tilstede, bestemt, streng, kunnskapsrik, delende.. Han la til rette for gode læringsvaner!Mange år senere slentret ei venninne og jeg inn i første time med biologi på andre gym. Forventningene til læreren var skyhøye, etter at vi hadde fått historier om denne ufattelig kjekke og flinke læreren fra storesøstrene våre. Skuffelsen var bunnløs da vi (overfladiske som vi var) kunne fastslå at denne gamle mannen i 50-årene definitivt ikke var kjekk. Vi fniste. Han så på oss med stålblikk og fortalte hvor skapet sto i hans timer. Vi var bergtatt. Og fra første time hekta på biologi! Han øste av alt han kunne, ikke noe hokus pokus. Jeg har aldri vært så opp i et fag. Hvordan han klarte å holde oppmerksomheten vår og pirre kunnskapstørsten så til de grader – jeg aner ikke hvordan han gjorde det! Men jeg er evig takknemlig for de timene!Oj, ble langt dette. Men de gode lærerne er det mange av, og de gjør en vanvittig viktig jobb!! 🙂

    Lik

  2. Det husker jeg ikke. Vi hadde ikke noen spesielle..dessverre. Men kan fortelle om en helt enestående lærer vi har på skolen der jeg jobber.. Han er 1.klasselærer og jeg vet ikke hva han gjør.. han har en ro over seg som er sjelden å se. Han kjefter aldri, han roser barna når de gjør noe bra..hva han gjør når de motorisk urolige 6-åringene viser negativ atferd vet jeg ikke..fordi de viser aldri slik atferd i hans timer.. Han snakker rolig og lavt, smiler.. Gir blikkkontakt, positiv oppmerksomhet. Han er et funn. Blir så glad for å oppdage slike lærere.. Herlig innlegg!! helt herlig!

    Lik

  3. Jeg husker så godt da vi bytta klasselærer, har tenkt på ham ofte:-) Vi var ingen enkel 8-klasse, noe som vistes tydelig på vår klasseforstander (morsomt ord egentlig, for hvor var forstanden??)Men så, i 9-klasse dukket det opp en ung mann i midten av 20-åra, fotballspiller,humoristisk, kjekk (det har forsåvidt ingenting å si:-))Men med en utrolig evne til å få oss i snakk på det følelsesmessige plan.Det resulterte i trivsel for hele klassen, med et helt unikt samhold.

    Lik

  4. Så morsomt att du tok opp dette. jeg har tenkt på det mange ganger når det gjelder mine brns lärere, og i den grad jeg kan huske mine egne. De lärerne som jeg syntes var best var akkurat sånn som du sier. De fikk respekt fra elevene gjennom å vise fra begynnelsen hva som var akseptert oppförsel.Strenge uten å stå og skrike, som visse desverre gjör der minstejenta går! Begge mine store jenter går/gikk på noe soem heter International baccalaureate,det er på gymnaset.Der er de fleste lärere og elever veldig motiverte og da skapes ett sånt godt miljö å läre seg noe i.Karakterene bestemmes for det meste i Geneve så lärerne blir virkelig det man kaller en mentor.Allt var ikke bedre för! 🙂

    Lik

  5. Det jeg husker med min favorittlærerinne var at hun ga alle sine elever følelsen av å bety noe…at vi alle var viktige og at vi kunne noe..Om det var smått eller stort spilte ingen rolle. Hun pleide å si; ingen kan ingenting…bra sagt:))

    Lik

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s