skolestart

Nå sitter han jammen her og reparerer buksa si som har mistet en knapp. Med litt veiledning.

Alt som skjer på de første seks årene i et menneskes liv er umulig å fatte. Vi lærer språk ved å lytte til og lagre det. Intuitivt og absorberende. Maria Montessori mente at barnet mellom nyfødt og seks år har en Absorbent Mind, at barnet er som en svamp som suger alt det opplevever og observerer til seg, nesten uten filter.

Det lille mennesket har observert mye, og prøvet selv i sine første seks år. Nå kommer en ny tid. Tenner faller ut, kroppen strekker seg. Mange snakker om at seksåringen gjennomgår en liten pubertet. Det er store omveltninger i kropp og sinn hos seksåringen. De vokser og kan bli klumsete, oppgaver de klarte før klarer de plutselig ikke lenger. Kanskje begynner de å søle igjen, og miste ting. Men det er forbigående. Den lille puberteten fører seksåringen stadig nærmere et nytt sinn. Det er sinnet som utvikler forestillingsevnen. Tenke seg til noe, se for seg noe han vil konstruere, eller noe han tenker at kan komme til å skje. Seksåringen er opptatt av døden, av brann, av om mamma og pappa skal bo sammen for all tid. De begynner å tenke annerledes om det de før bare akseptetre. Når man forteller en fireåring at noens mamma og pappa ikke skal bo sammen lenger faller de helt til ro bare de vet hvor disse mennekene skal bo. En seksåring forstår at det er mer komplisert enn som så, de kan tenke og forestille seg hva det innebærer på et mye dypere plan. Seksåringen forstår at døden betyr borte for all tid. Det gir seksåringen mye å tenke på.

I dag er vår lille gutt seks år. For en uke siden begynte han på SFO, og om fem dager skal han begynne på skolen. På sommeravslutningen i barnehagen hoppet han over kunnskapens elv og fikk nøkkelen til universet. Symbolikken i den seremonien tar han fullstendig på alvor.

Det er et eventyr å få ha sin egen seksåring enda en gang. Takk for at jeg får være med deg, og at du er hos oss store lille elskling.

Jeg elsker deg høyere enn himmelen og tilbake!

1000-vis av varme tanker og gode klemmer fra Mamma

Førsteklassingen og jeg er spente på skolestart!

Her er mine tips for hva barnet har nytte av å kunne før SFO – og skolestart, eller når som helst egentlig, på veien mot selvstendighet:

Vinne og tape i spill og lek på en måte som gjør at andre har lyst til å spille og leke med dem igjen.

Vente på tur uten å mase.

Akseptere at ting tar tid, når en lærer skal hjelpe sånn circa 25 barn med forskjellige ting.

Hjelpe seg selv med påkledning og avkledning.

Be om hjelp på en høflig måte.

Tilby andre hjelp når det trengs.

Jeg har tatt vare på en liste over hva som skal gi førsteklassingene en god start fra avisene i fjor. På lista står det at det er greit å kunne knytte lisser. Min egen skolestarter-elskling forstår ikke helt poenget:

– Mamma, vi kjøper jo bare borrelås!

Ja, ja. Det er jo det vi gjør. Foreløpig.

Selvstedige barn gir mer tid til undervisning i skolen. Jeg har inntrykk av at barnehagene har blitt flinke til å jobbe med praktiske ferdigheter som gjør barna selvstendige til skolestart, slik at førsteklassingene mester de fleste av disse punktene når de møter på skolen:

Klare seg selv under måltider

Lære å kjenne igjen og skrive navnet sitt.

Klare seg selv på do og vaske hender.

Grovmotoriske ferdigheter som løpe, hoppe, kaste og ta imot ball, stupe kråke, og ballansere.

Tegne og fargelegge innenfor streker, og holde blyanten riktig.

Øve på å klippe.

Være selvstendig i garderoben, kle på seg og knytte skolisser.

Telle oppover og nedover.

Følge reglene i spill og lære å tape en gang i blant.

Ta imot og følge en beskjed.

Og for all del, om ikke ungene kan alle disse tingene til skolestart så går det helt greit. Det er bare viktig å huske på å hjelpe barna til selvstendighet i disse tingene. Da får skolen bruke tida si på undervisning!

Har du noen tanker og tips for skolestarterforeldre?

Og PS: I dag er det siste mulighet til å være med på barnebok RAKen min.