Skole

Seksåringens selvfølelse {3}

Postet av

0

Når man har vært med på å gi en unge opplevelsen av å ha nøkkelen til kunnskapens verden i lomma, da har man fått seg en trofast og lojal liten venn. En venn som stoler på, og har forventninger til at med den nøkkelen kan alle dører åpnes.

Blader

En sånn venn kan si:

– Jeg kan være din lille assistent!

Dermed dukker det opp enda et blidt lite fjes til som sier:

– Det kan jeg og!

Og sånn fortsetter det. Med flere og flere trofaste små venner.

Fra da av kan alt skje, alt kan læres, undersøkes, undres over og forskes på.

Derfor elsker jeg å være lærer.

God dag fra Ellen

 

Min tekst om favorittlæreren i tidsskriftet Bedre skole

Postet av

2

Plutselig leste jeg en tekst jeg syntes var veldig kjent. Det var jo jeg som hadde skrevet det! Men det kunne jo ikke være mulig. Joda, det viste seg at i Utdanningsforbundets fagtidsskrift Bedre skole fant jeg mitt eget blogginnlegg sitert. Artikkelen heter Den gode lærer har noe på hjertet. Og der er mitt blogginnlegg gjengitt. Det var stas og motiverende. Så jeg gjengir det siterte blogginnlegget her. På starten av et nytt skoleår.

Tallinje

Min egenproduserte tallinje er en kombinasjon av laminerte, håndskrevne tallkort 1-20, perler på lærsnor = tiere laget av materialer fra Søstrene Grene, og montessoriperler 1-9. På sort filt.

MIN FAVORITTLÆRER

Når min favorittlærer var i klasserommet ble klassekameratene veldig fine, kloke, snille, rolige, verdige. Akkurat som ham. Jeg har tenkt på hva det var han gjorde. Hva gjorde han for å holde disiplin? Ingenting. Hva gjorde han for at klassmiljøet skulle blomstre? Ingenting. Han var. Helt til stede. Han var korrekt. Skjorte, slips, blazer, bukse, sko. Briller. En eldre herre for oss. Kanskje 60 den gangen. Vi var 16. Rolig, men ikke sakte gikk han inn døren og opp til kateteret som var plassert på en opphøying. Han snakket bare om det han skulle snakke om. Geografi. Og det ble gøy. Han reiste seg knapt fra stolen i løpet av timen. Kanskje for å trekke ned et kart. Det var hverken gruppearbeid, prosjekter, utflukter eller multimedia. Når han var i rommet så ble både han og vi uten alder. Han hverken truet eller fristet med prøver eller karakterer. Jeg gjorde det bra, det gjorde sikkert de andre også. Alle gledet seg til til geografitimene. Han forsto hva vi sa, vi forsto hva han sa. Han behandlet oss skikkelig. Jeg kan ikke forestille meg at det skulle være nødvendig for ham å oppføre seg anneredes om han satt ved kongens bord.

Artikkelen er skrevet av Marit Ulvik som er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Den er trykket i Bedre skole nr 3 2014, og du lese hele artikkelen her:

Den gode lærer har noe på hjertet