Jeg hadde lyst til å lage meg et skikkelig lappeteppe av gamle rester som jeg syntes passet fint sammen selv om de opprinnelig kom fra ulike prosjekter. Så for et års tid siden startet jeg på dette quilteprosjektet. På øyemål. Starten gikk friskt.

I couldn’t care less, tenkte Sabina. Om det uferdige teppet.

Lappeteppe er jo ikke sånn helt umulig å få til. Men så. Så forsto jeg at det er noe som heter quilting. Det har jeg aldri gjort før, så det tenkte jeg det skulle bli gøy å lære meg. Dermed dro jeg til den fantastiske butikken Quiltefryd. Og en ny verden åpenbarte seg. Det minner jo litt om scrapping med alle match and miss-matches. Men. Med stoff og søm kreves det litt mer nøyaktighet. Jeg skjønner det. Jeg kjøpte i alle fall stoff til å vattere med, og filt til bakstykke.

Kanskje mulig å se noe tråkling her? Det er i ruter med ca 10 cm i mellom.

Denne shoppingen var klargjort på forhånd med Gro som er min svigermors venninne. Og ja, takk og pris for det, for det her er det ikke så bare å finne ut av selv altså. Med mindre man er veldig tålmodig og veldig gjerne vil quilte NÅ:

Jeg husker dagen. Det var nemlig hull i vinduet i quiltebutikken. Etter en nyttårsrakett. Så 2. nyttårsdag. Hvor lenge kan et slikt prosjekt da bli liggende før man tar det opp igjen? Til august faktisk.

Her er alle tre lagene som senere skal skjæres til for å få rette kanter.

Torsdag 7. august fikk jeg privatundervisning i quilting av superquilteren Gro Wenche Schøyen. I sin tekstmelding til meg skrev hun:

DU MÅ IKKE REGNE MED Å BLI FERDIG I MORGEN

Nå skjønner jeg hva hun mente med det.

Sømmen i stoffet = quilting – og tenk: Jeg har gjort det!

Vi startet med å klippe til mellomstykket og bakstykket, legge alt sammen og glatte ut. Jeg hadde strøket på forhånd. Glatte og få alt rett forstår jeg jo at er utrolig viktig for et pent resultat. Så skulle det tråkles. På kryss og tvers, slik at ingenting skulle gli fra hverandre.

Det var veldig arti å være med på noe som mange har holdt på med i «alle» år, og lære lure triks funnet ut av erfarne quiltere. Lapper og rester har man jo hatt i alle land og kulturer siden tidenes morgen, så dette er en eldgammel og velutprøvd teknikk.  Nå for oss mest for gøy, men til alle tider en nødvendig måte å utnytte alle ressurser, små og store på.

Det tok en god stund å tråkle, og jeg skjønner at tiden nå er inne for å lære seg å bruke fingerbøll!

Dermed kunne quilting begynne, men først saumfarte Gro symaskinen min for sømmer, og jeg prøvde ut alle på et gammelt dynetrekk. Med ulik bredde og lengde på stingene ble det ganske mange ulike, og fine sting.

Nå har det gått et par uker og jeg er ferdig quiltet = sydd sammen. Neste steg i prosessen er å skjære kantene pene. Jeg nevnte jo at teppet er sydd på øyemål, så skjæring må til i stor grad på dette teppet. Etter det skal jeg finne stoff til kanting, og så skal det sys rundt.

Og til slutt: Hvorfor begynte jeg på dette?

FORDI JEG BLE INSPIRERT AV DET FANTASTISKE BLADET MOLLIE MAKES!

I # 2 av det norske Molllie Makes står det nemlig om den indiske kunsten Kantha Quilt, som handler om å bruke ganske store lapper til et teppe. Dette kjentes som et bra begynnerprosjekt tenkte jeg.

Neste gang blir det nok ikke et teppe, men kanskje en pute. Det er ikke så lett å håndtere sånne svære greier og symaskinen. Så jeg kommer til å kjøre litt lavere skala neste gang.

Er du en quilter, eller har du lyst til å bli det?

Og PS: Er du med i konkurransen om barnetøy fra Me&i? Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar!