Min oldemor pusset sine kobbergryter en gang i uken. Og hun hadde mange. En diger en som var brukt til kaffe for rallarne som bygde jernbanen. På søttitallet sto de til pynt, men man kunne alltid speile seg i dem. Nå forstår jeg hvor hun hadde lært det, og hvorfor alle hadde kobberkaffekjeler før!

Foto: Lånt fra klikk.no / Thinkstockphotoes. Her finner du også tips for rengjøring av kobber:  http://www.klikk.no/bolig/rengjoring/article899878.ece

Kobberkar er de sterkeste af alle og koger hurtig op; men de er kostbare og må ofte fortinnes. En kaffe- og vandkjedel af kobber er meget at anbefale, da de kan bruges i lang tid uden at behøve ny fortinning. Kar af zink,  messing og kobber kan blive sundhedsfarlige, hvis de ikke benyttes med forsiktighed og skures for hver gang de benyttes. Syren som finnes i frugt og grøntsager, andgriber metallerne, og danner ir eller spanskgrønt, der er giftigt.

Kobber vaskes rent og pudses med sur melk, sand og salt eller pudsepomade, stearinolje og wienerkalk og pudsevand, hvilket også bruges til messing. Uden rene filler og taalmodig gniden blir messing og kobbertøi ikke skindende og vakkert. 

Jaa, spanskgrønt ja, det hadde jeg ikke hørt om, men hva de kunne om metall og andre materialers egenskaper blir jeg ganske ydmyk over for!

Har du noengang pusset en kobberkjele?

I min oldemors kokebok fra slutten av 1800-tallet finner jeg små snutter for det ideelle hushold. Det forteller meg om hvordan livet var for en kvinne på hennes tid.

Eller man kunne brodere og skrive brev og bøker, om man var heldig. Jeg har lånt dette bildet, uten at jeg vet hvem som har malt det.

Malede gulve vaskes daglig med koldt vann med lidt sæbe eller varmt vann uden sæbe, en børste og en klud. Der maa bruges rigeligt vand, som ofte byttes, ellers blir der stygge merker efter skurekluden. Umalede gulve skures med børste eller skrubb,  fin sand og sæbe og med saa lidet vand som muligt, baade fordi gulvet derved udseættes for at raadne, og fordi den fugtige luft i værelsene er skadelig for sundheden.

Ja, det var en annen tid. Uten støvsuger og fiberkluter. Med alt dette husarbeidet, vann- og annen bæreing må kvinnene ha vært veldig sterke også. Det kan umulig ha vært mye sitting.

Som barn var jeg mye hos min mormor. På kjøkkenet hadde hun grå 50-talls linoleumsfliser. Hun sa: – Ja, jeg tørker over kjøkkengulvet hver dag.

Det gjorde hun når jeg var der, og sikkert når hun var alene også. Sånn en gang etter frokost var det alltid litt vått der, så vi måtte vente med å gå inn.

Kanskje var hun i opprør med forrige generasjon likevel. Hun vasket jo BARE kjøkkengulvet hver dag!