Hva slags blader vil damer ha? Hva vil damer lese ? Hva leser vi faktisk vi damer?

Marta Breen har skrevet et blogginnlegg om dameblader.

Jeg er på mange måter veldig enig med Marta Breen i denne saken. Har tenkt over disse tingene mange ganger og ærlig talt så får jeg ikke det jeg ønsker meg når jeg kjøper et dameblad. Helt til jeg begynte å lese de litt lengre tekstene og ikke se så nøye på alle skjønnhetsgreiene jeg har lest noen ganger før.

Men: Greia for meg er at når jeg en sjelden gang kjøper et dameblad er det fordi jeg trenger trøst, er utslitt eller på annen måte trenger litt feelgood. Da orker jeg ikke lese om kjønnslemlestelse. Selv om jeg synes det er forferdelig. Sorry!

Jeg synes det godt kan være positive historier om noe som er vanskelig. Historier som gir håp. Det kan gjerne være happy ending. Jeg trenger happy endings når jeg kjøper et dameblad, det er derfror jeg kjøper det.

Jeg er litt Kamilledame. Men jeg er også en Dagsnyttattendame. Og en A-magasindame. Når jeg leser et damemagasin så betyr ikke det at jeg er Kamilledamen på heltid. Men. Hos Kamille søker jeg noe som jeg ikke må ta så inmari stilling til, eller som rasper meg hardt i mitt innerste. Når jeg tar på meg Kamilledamehatten da har jeg ikke overskudd til å tenke på barn som er utsatt for vold, eller sliter med lesingen sin.

Mange av oss har dager fulle med sånt på jobben. Noen ganger må vi ta et ekstra grep for å logge hodet og følelsene ut av det. Det er der damebladene fyller et rom. Det betyr ikke at damebladene ikke kan utfordre mer, være mer selvironiske, slutte å retusjere modeller, eller i alle fall merke de retursjerte bildene. De kan gjerne fortelle flere hverdagshistorier, og kanskje vise noen strekkmerker, til trøst og oppmuntring og humring i fellesskap.

Hva er ditt forhold til damemagasiner?

Er du en Hennedame, en Taradame, en Hjemmetdame, en Se og Hørdame, en reinsspikka Dagsnyttattendame?

Eller en blandings, en fusion, en hybrid lesecocktail?

God lesing fra Ellen