Maria Montessori

Hva har Magne Furuholmen , Jeppe Nordmann Garly og Maria Montessori til felles?

Postet av

0

Svar: De har observert det fantsastiske samarbeidet mellom hodet og hånden:

– Fingerne er smartere enn hue mitt, sa Magne Furuholmen

(Lindmo 24.10.15).

Vikinghåndverkeren Jeppe Nordmann Garly snakket om kloke hender (samme program).

Maria Montessori observerte barn i arbeid og forsto at hånden var intelligensens redskap for hundre år siden. I dag observerer og beviser hjerneforskere som Dr Stephen J Huges at hun hadde rett. Hør og se hva han sier og viser i denne lille videosnutten som heter

Montessori og fremtidens utdanning

Bare gå ut i dagen og bruk hendene folkens, det gjør godt for kropp og sjel!

God dag fra Ellen

{Barn og oppvekst} – Jeg klarer det selv!

Postet av

0

Mestring. Selvfølelse. Identitet. Selvstendighet. Uavhengighet. Trygghet. Frihet. Og visshet om at barnet kommer til å mestre det som trengs for en tilværelse uten mamma og pappa. En dag.

Waldemar syr på bil

Waldemar snart åtte sydde hele lappen selv, og det er mammaen skikkelig stolt og glad for. Det gjør meg trygg på at en dag kommer han til å fikse alt han trenger helt selv.

Så hva kommer først?

Mestringen kommer først. For å få troen på at man kan klare noe, må man klare noe. Og barn klarer å lære seg utrolig mye. De lærer seg å forstå det aller meste av et språk i løpet av sitt første leveår. De trener seg opp helt selv til å løfte overkroppen, snu seg rundt, gripe ting, krabbe, reise seg og gå. Ved tre års snakker barn morsmålet sitt. Da har de samtidig trent alle musklene i munnen og stemmen sin til å låte akkurat som de rundt dem låter. Ved omtrent seks års alder snakker barnet sitt morsmål flytende, og er i prinsippet i stand til å klare det meste selv.

Hvis vi slipper dem til

Hvis vi ikke stiller oss i veien for barnets utvikling

Det er helt nødvendig at barn stadig opplever at de mestrer noe nytt på sin vei til voksenlivet. Det handler om de små og store ferdighetene vi voksne behersker, som til sammen skaper våre praktiske liv. Ferdigheter som kanskje ikke virker så viktige, men som til sammen utgjør vår uavhengighet.

Disse småjobbene vi må inkludere barna i.

Å knyte en knute på søpla før vi kaster den virker kanskje ikke så viktig. Men det er greit å kunne, og utenkelig å ikke kunne, når man skal kvitte seg med sitt eget avfall.

Uansett aktivitet, er det helt avgjørende hvilken av disse to setningene voksne rundt barn bruker.

– Du klarer ikke det der, jeg skal gjøre det for deg.

– Er det litt vanskelig? Kom, så skal jeg vise deg hvordan vi gjør!

Er du en arrogant tjener, eller er du en veileder for barnet?

Denne snart åtteårige herren fant en bukse etter storebroren som var forvist til avdelingen for gamle bukser som kan bli til lapper på andre bukser. Han syntes den var så kul (har snappet opp at nesten utslitt er bra for tida), og vi fant en lapp som han strøyk på. Men. Vi vet jo at de faller av om vi ikke syr også. Han strevde litt med nålen og tråden. Jeg satt et stykke unna med mitt eget syarbeide, og blandet meg ikke inn, før jeg måtte filme litt på slutten.

Alt vi kan har vi lært steg for steg. Det er sånn vi utvikler våre ferdigheter. Men. Viktigst av alt:

Mestring på et felt fører til at vi vet av vi kommer til å klare å lære oss nye ting her i livet. 

Her har jeg skrevet om selvfølelse og mestring: Barn + Mestring = Selvtillit

Her har jeg skrevet om da han reparerte buksa si for første gang, sydde i en knapp som hadde falt av: Seksåringen klarer nesten alt

Maria Montessori sa at vi voksne skal være slik at vi svarer barnet på denne oppfordringen:

– HJELP MEG Å GJØRE DET SELV

Så enkelt.

Just do it!

Ære lissom greit å sette unga til å pusse sølv og nå?

Postet av

0

Sølvpuss er kanskje noe undervurdert?

Image
I montessoribarnehagen pusser barna sølv. Eller «sølv». Med hermetegn som denne karen gjør med alle fingrene sånn at det mer minner om bevegelser til Twinkle, twinckle little star. Og spør; hva betyr egentlig det? Altså det å gjøre sånne tegn med fingrene mens man sier et ord veldig artikulert.

Tilbake til sølvpussen. Da Maria Montessori prøvde ut, forkastet og videreførte aktiviteter som fungerte for barna 3-6 år så skapte hun et arbeidsfelt som vi kaller Praktisk liv i montessoribarnehagen. Der tok hun inn naturlige aktiviteter som foregikk hjemme i familiene, som å vanne en blomst, skjære opp en banan, skrelle et egg, skrubbe et bord, helle vann i et glass, pusse et vindu. For hundre år siden. Mange av disse aktivitetene fungerer utmerket også i dag.

Dersom du aldri har vært i en montessoribarnehage er det kanskje vanskelig å forestille seg hvordan dette foregår, og kanskje også å forstå at dette er aktiviteter barna elsker å holde på med.

Alt som skal til for å utføre en aktivitet befinner seg for eksempel på et brett. Så skal man skrubbe bord finner man på brettet en skrubb, en liten balje, et såpestykke i en såpekopp, en mugge til å hente rent vann i, en bøtte til å helle det skitne vannet i, en klut til å tørke når man har skrubbet og et forkle til å ha på seg.

Å skrubbe bord er et svært meningsfult arbeid når man er tre år, eller to, eller ett. Og det gjøres ordentlig, som et rituale. Den voksne viser alt først, og så gjør barnet det samme.

Denne karen har pusset og gnikket på litt av hvert i barnehagen sin. Her er han seks år og klar for skolestart. En sommerdag tenkte jeg at det kunne være fint å pusse litt sølv. Og jeg tenkte at han kanskje ville like å jobbe sammen med meg siden han nå er blitt så stor at han ikke bare kan gnikke på en ting, men gjøre et ordentlig stykke arbeid. Vi har ikke akkurat så mye sølvtøy at det er en svær jobb, men jammen var det koselig og fint. Fint for voksne og det, å sitte og gnikke på noe. Det er et sånt arbeid som får frem den gode samtalen.

Maria Montessori sa at voksne arbeider for å få et arbeid utført, et barn arbeider for arbeidets skyld. En seksåring jobber fremdelses for arbeidets skyld, men kan også forså meningen og ta del i noe av felleskapets arbeid. Det gir opplevelse av å være til nytte, å bli regnet med som en som flokken trenger. Det trenger barn å oppleve!

Her er en liten video på tre minutter fra en montessoriskole/barnehage for aldersgruppen 3-6:

http://www.youtube.com/watch?v=4QI_gnJptMg

Setter du unga i arbied?

God dag da!

Hvorfor? Det aller viktigste ordet i verden!

Postet av

13

Denne lille elsklingen og jeg skulle bedrive julebakst. Mens vi ordnet oss til med mel og egg og smør og boller og sleiver oppdaget min bakepartner denne te-silen, og han sa:

Flueøyet

– Se her, denne må vi bruke!

– Ja, sa jeg, det gjør vi.

Ungen begynte nå å virre frem og tilbake over kjøkkengulvet, mens han holdt denne foran det ene øyet sitt og sa BZZZZ, BZZZZZ, BZZZ.

Jeg syntes det var litt irriterende, men jeg klarte å snakke til meg selv omtrent sånn her:

– Barnet har det gøy, han er fornøyd og harmonisk så la ham få surre litt rundt mens jeg gjør klar for baking.

Maria Montessori sa at når det virker som om barnet bedriver en meningsløs aktivitet, så observer. Det kan hende at aktiviteten er meningsfull, bare ikke ved første øyekast.

Plutselig stoppet virringen og bzzz-ingen opp, han så på te-silen og sa:

– Mamma, hvorfor har flua så mange øyne?

Og jeg som trodde at han bare løp i veien for meg, oppdaget at han visste mer om fasettøyne enn meg, og at han ville vite mer.

Forskningsmetoden hans var først å fremst å være ei flue med fasettøye!

Maria Montessori sa også:

– Følg barnet, og barnet vil lede deg til alt det trenger å vite.

Barnet vet egentlig godt hvor det skal. Og fordi det har lært det fantastiske ordet:

– Hvorfor?

Kan de komme hvor langt som helst, hvis noen svarer.

Til alle som har med barn å gjøre har jeg en oppfordring:

– Ønsk ordet HVORFOR hjertelig velkommen!

Og ha en finfin dag!