Mammadamen

Karianne Gamkinn / Mammadamen: Beklager, jeg må være mamma

Jeg måtte begynne å lese med en gang. Beklager, jeg må være mamma av Karianne Gamkinn / Mammadamen kom fra Cappelen Damm i posten i dag, og jeg kommer til å skrive mer om den etterhvert. Men nå, etter bare 20 sider har jeg allerede kjent tårene presse på bak øyelokkene, jeg kjenner meg igjen, veldig. Og mens jeg leste krøyp en liten tass opp på mitt fang, og sa:

– Madlena, får du ikke til å lese uten briller?

Madlena jobber i barnhagen han går i, jeg er mammaen hans, Ellen, men det kaller han meg aldri. Så ja, det understreket jo akkurat det jeg satt og leste.

Som minner meg om at det var barnehagepersonalet som fortalte meg at den lille hadde tatt sine første skritt, som sa til meg at han hadde gått på do for første gang, og det var en av dem som fortalte meg at:

– Ja, Waldemar bæsjer jo alltid i halv ti tida!

Det ante ikke jeg. Jeg fikk vite det bare fordi jeg denne morgenen måtte snu og kjøre hjem igjen for å få skiftet dekk (takk snille bror) fordi det var så glatt. Det var da jeg beklaget til barnehagepersonalet at ungen hadde bæsjet så skikkelig akkurat i det vi hadde satt oss i bilen, og jeg beklaget at jeg ga fra meg en elskling med overfylt bleie, og beklaget igjen at jeg måtte på jobben allerede to timer for sent. Med en skikkelig feil smak i munnen, for jeg burde jo ha skiftet den bleia, jeg, mammaen hans.

Med spikeren på hodet: Gratulerer så inderlig mye Karianne!

Nå må jeg lese videre!

Min utsikt fra kjøkkenvinduet en dag i november 2012

Fine ting skjer.

Jeg kom i snakk med en dame da jeg fulgte barna på tennistrening. Hun fulgte noen andres barn. Hun hadde med seg en hund, og vi skravlet non stop i den timen tennisen varte. Bra dame, og koselig lørdagstur i skauen.

Senere på dagen kikket gjennom eposten og oppdaget denne bloggposten hos Mammadamen. Hun har laget den fineste voksenadventskalenderen jeg noen sinne har sett: Hun skal anbefale en blogg hver dag i hele adventstiden! Jeg gleder meg til å titte på dem alle sammen, så takk Karianne for at du deler!

Det beste med dette var likevel for meg at ellens oase var den første luken, og det føles bra – å være en adventsluke!

Så vil jeg gratulere Rokkekokk med delig på VGnett denne uka. Rokkekokk deler sin Chilli Con Carne oppskrift. Siden det er vår fredagsmiddag ganske ofte måtte jeg prøve denne varianten. Jeg har selv en oppskrift jeg pleier å bruke. Her er den:

Chilli con carne

Barna og faren var i byen og så granen bli tent. De kom også hjem med diverse fra biblioteket. Blant annet Min Kamp 6 på lydbok. Jeg har kapitulert. For selv om jeg digger den boka, går det likevel så tregt med lesingen. Kanskje fordi det er så mye å tenke på underveis, og litt fordi den er så uhåndterlig svær. Så etter å ha brukt et halvt år på halve boka, tar jeg inn resten på lydbok nå.

Her er hva NTB melder siste uke om Min Kamp 6 av Karl Ove Knausgård:

Tre av de største danske avisene, Politikken, Ekstrabladet og Jyllandsposten har gitt Min Kamp Sjette bok seks av seks stjerner: «Knausgårds siste bok setter en ny standard for hva litteratur kan», lyder overskriften i Politikken. «Et romanverk som tilbyr sin leser en sjelden eksistensiell meningsfylde», heter det videre. Jyllandspostens anmelder mener at dette er (…) » en av de største leseropplevelsene i denne lesers voksne liv».

Hva jeg elsker med Min Kamp bøkene er at jeg blir flau over å vite alt jeg nå vet om Karl Ove Knausgård. Det jeg blir enda flauere over er å tenke på alt han vet om meg. Som han aldri har møtt, så dermed er den tanken en absurditet. Men ikke desto mindre ektefølt og sann for meg.

Hva leser du for tida?