
Min utsikt fra kjøkkenvinduet en dag i november 2012
Fine ting skjer.
Jeg kom i snakk med en dame da jeg fulgte barna på tennistrening. Hun fulgte noen andres barn. Hun hadde med seg en hund, og vi skravlet non stop i den timen tennisen varte. Bra dame, og koselig lørdagstur i skauen.
Senere på dagen kikket gjennom eposten og oppdaget denne bloggposten hos Mammadamen. Hun har laget den fineste voksenadventskalenderen jeg noen sinne har sett: Hun skal anbefale en blogg hver dag i hele adventstiden! Jeg gleder meg til å titte på dem alle sammen, så takk Karianne for at du deler!
Det beste med dette var likevel for meg at ellens oase var den første luken, og det føles bra – å være en adventsluke!
Så vil jeg gratulere Rokkekokk med delig på VGnett denne uka. Rokkekokk deler sin Chilli Con Carne oppskrift. Siden det er vår fredagsmiddag ganske ofte måtte jeg prøve denne varianten. Jeg har selv en oppskrift jeg pleier å bruke. Her er den:
Chilli con carne
Barna og faren var i byen og så granen bli tent. De kom også hjem med diverse fra biblioteket. Blant annet Min Kamp 6 på lydbok. Jeg har kapitulert. For selv om jeg digger den boka, går det likevel så tregt med lesingen. Kanskje fordi det er så mye å tenke på underveis, og litt fordi den er så uhåndterlig svær. Så etter å ha brukt et halvt år på halve boka, tar jeg inn resten på lydbok nå.
Her er hva NTB melder siste uke om Min Kamp 6 av Karl Ove Knausgård:
Tre av de største danske avisene, Politikken, Ekstrabladet og Jyllandsposten har gitt Min Kamp Sjette bok seks av seks stjerner: «Knausgårds siste bok setter en ny standard for hva litteratur kan», lyder overskriften i Politikken. «Et romanverk som tilbyr sin leser en sjelden eksistensiell meningsfylde», heter det videre. Jyllandspostens anmelder mener at dette er (…) » en av de største leseropplevelsene i denne lesers voksne liv».
Hva jeg elsker med Min Kamp bøkene er at jeg blir flau over å vite alt jeg nå vet om Karl Ove Knausgård. Det jeg blir enda flauere over er å tenke på alt han vet om meg. Som han aldri har møtt, så dermed er den tanken en absurditet. Men ikke desto mindre ektefølt og sann for meg.
Hva leser du for tida?