Synes jeg.

Det begynner med et kort, så kommer det flere. Og innen julekvelden så er det en god del kort rundt vinduet og på hyllene.

Å sende julekortene er også den fineste juleforberedelsen synes jeg. Da sitter jeg der og tenker på alle en liten stund. Finner frem adresser, skriver på konvolutter og klistrer frimerker. Fyrer i ovnen og drikker te.

Før skrev jeg alle julekortene. Så hadde jeg en periode da jeg lagde lange fellesbrev, om alt som hadde hendt. Så kjente jeg at det ble litt vel vellykket i forhold til virkeligheten i livene våre, for jeg orker ikke å legge ut den hele og fulle sannheten til alle. Det blir for mye følelsesmessig stress av det i førjulstida.

Nå sender vi sånne ferdige kort, med bilde av barna, hilsen og gledelig jul.

Og hva når barna blir store? Da blir det nok en annen variant. Men julekort er min greie, min måte å holde litt kontakt med folk på. I år sendte vi søtti julekort. Og fikk omtrent tretti. Noen tenker at da bør man ha dårlig samvittighet om man ikke har sendt til alle man får fra. Slutt med det! Vi har våre ulike måter å være sosiale på. Noen sender hilsen på Facebook, andre en SMS, og noen gjør ingenting. Det er helt greit.

Jeg sender kort.

Hva med deg?