Best for hjernen, skjermarbeid – eller husarbeid?

Hjernen min liker at jeg stryker. Nå er det et halvt år siden sist. Stryking er ikke komplisert. Det blir som å gå. Hjernen min jobber bedre når jeg går enn når jeg sitter stille. Har jeg et problem hjelper det å gå en tur. Det hjelper å stryke også.

Stryking eller skjermaktivitet?

Folk ler litt når de opppdager at jeg stryker glasshåndklær. Og jeg ler litt også. Stryking av glasshåndklær står ikke på min liste over ting jeg må, eller bør gjøre. Men det er en aktivitet jeg merker at kroppen min trives med at jeg gjør, det er mer avslappende enn for eksempel å se på TV eller gjøre noe annet på skjerm.

Så hva vil utvikle fremtidens hjerner, er det timer foran skjerm eller er det praktisk arbeid?  Hva med den generasjonen som vokser opp med én skjerm i hånda og én i lomma – hvilke konsekvenser får det for deres hjerners utvikling?

Nyere hjerneforskning konkluderer med at dersom vi fortsetter å stimulere hjernen med todimensjonal skjermaktivitet i samme grad som nå, og fra 2-3 års alder vil barnas hjerner få så lite tredimensjonal stimulans at de ikke vil evne det som kreves av hjernekapasitet for å drive en moderne sivilisasjon. En tysk professor i nevrologi har sagt at dersom dagens 2-3 åringer blir sittende med nettbrettet så er det ikke kineserne som kommer til å produsere varene for oss i fremtiden. Da vil rollene være byttet om på. I retteferdighetens navn er det nok greit at den vestlige verden lemper på maktsturkturene i verden, men det var ikke denne hjerneforskerens poeng.

Kommer den oppvoksende generasjon barn til å ha stimulert hjernene sine til å beherske evnen til å foreta komplekse resonnementer og beslutninger?

Det vil også i fremtiden være dem som har erfaring med å hogge ved, røre i ei gryte, reparere en bil, sette opp en lavvo, tapetsere en vegg, skifte dekk og kan snakke med folk som har de best utviklede hjernene.

Det er de som i sin oppvekst har blitt utfordret praktisk, og som har jobbet med sin sosiale kompetanse som har noe å by verden på. Konflikter søsken imellom og mellom barn og voksne kan være krevende, men er enormt viktig erfaring for det enkelte barns mentale utvikling!

Om disse tingene hadde jeg en interessant samtale med en kiropraktor. Han fortalte dette:

I sin kiropraktorutdanning hadde han en lærer i nevrologi som hadde lagt merke til at noen av studenetene gikk over gaten, og spiste kinamat til lunsj. Han hadde gitt dem denne utfordringen:

– Fortsett med å gå dit, men dere skal spise med pinner og dere skal bytte hånd og spise annenhvert måltid med høyre og venstre hånd. Dermed stimulerer dere vekselsvis høyre og venstre hjernehalvdel.

5 studenter gjorde dette i 5 år. De fikk de beste resutlatene noen sinne på den utdanningen.

Hånden og hjernen samarbeider. Hjernen trenger at vi bruker hendene våre.

I meditasjon snakker man om oppmerkosmt nærvær og det å konsentrere seg om de hverdagslige tingene, som kan være rutinepregede og litt kjedelige. Rydde kjøkkenet. Henge opp tøy. Men. Hvis man konsentrerer seg om hver bevegelse i disse aktivitetene så blir de til en liten meditasjonestund.

På den måten forsøker jeg å bli bedre på å sette pris på sånne småjobber jeg egentlig ikke kaster meg over i glede. Det blir tre gevinster på en gang det:

  • Arbeid gjort
  • Hjernestimulans
  • Meditasjon

Hjerneforskningen jeg viser til har jeg fått referert på to kurs jeg nylig har vært på. Jeg har ikke navn. Siden dette ikke er en akademisk avhandling tillater jeg meg å referere til disse likevel, fordi jeg synes hypotesene er viktige.

Hva tenker du er best for hjernens utvikling – praktisk arbeid, skjermarbeid – eller begge deler?