{Barn og oppvekst} – Jeg klarer det selv!

Mestring. Selvfølelse. Identitet. Selvstendighet. Uavhengighet. Trygghet. Frihet. Og visshet om at barnet kommer til å mestre det som trengs for en tilværelse uten mamma og pappa. En dag.

Waldemar syr på bil

Waldemar snart åtte sydde hele lappen selv, og det er mammaen skikkelig stolt og glad for. Det gjør meg trygg på at en dag kommer han til å fikse alt han trenger helt selv.

Så hva kommer først?

Mestringen kommer først. For å få troen på at man kan klare noe, må man klare noe. Og barn klarer å lære seg utrolig mye. De lærer seg å forstå det aller meste av et språk i løpet av sitt første leveår. De trener seg opp helt selv til å løfte overkroppen, snu seg rundt, gripe ting, krabbe, reise seg og gå. Ved tre års snakker barn morsmålet sitt. Da har de samtidig trent alle musklene i munnen og stemmen sin til å låte akkurat som de rundt dem låter. Ved omtrent seks års alder snakker barnet sitt morsmål flytende, og er i prinsippet i stand til å klare det meste selv.


Hvis vi slipper dem til

Hvis vi ikke stiller oss i veien for barnets utvikling


Det er helt nødvendig at barn stadig opplever at de mestrer noe nytt på sin vei til voksenlivet. Det handler om de små og store ferdighetene vi voksne behersker, som til sammen skaper våre praktiske liv. Ferdigheter som kanskje ikke virker så viktige, men som til sammen utgjør vår uavhengighet.

Disse småjobbene vi må inkludere barna i.

Å knyte en knute på søpla før vi kaster den virker kanskje ikke så viktig. Men det er greit å kunne, og utenkelig å ikke kunne, når man skal kvitte seg med sitt eget avfall.

Uansett aktivitet, er det helt avgjørende hvilken av disse to setningene voksne rundt barn bruker.


– Du klarer ikke det der, jeg skal gjøre det for deg.

– Er det litt vanskelig? Kom, så skal jeg vise deg hvordan vi gjør!


Er du en arrogant tjener, eller er du en veileder for barnet?

Denne snart åtteårige herren fant en bukse etter storebroren som var forvist til avdelingen for gamle bukser som kan bli til lapper på andre bukser. Han syntes den var så kul (har snappet opp at nesten utslitt er bra for tida), og vi fant en lapp som han strøyk på. Men. Vi vet jo at de faller av om vi ikke syr også. Han strevde litt med nålen og tråden. Jeg satt et stykke unna med mitt eget syarbeide, og blandet meg ikke inn, før jeg måtte filme litt på slutten.

Alt vi kan har vi lært steg for steg. Det er sånn vi utvikler våre ferdigheter. Men. Viktigst av alt:


Mestring på et felt fører til at vi vet av vi kommer til å klare å lære oss nye ting her i livet. 


Her har jeg skrevet om selvfølelse og mestring: Barn + Mestring = Selvtillit

Her har jeg skrevet om da han reparerte buksa si for første gang, sydde i en knapp som hadde falt av: Seksåringen klarer nesten alt

Maria Montessori sa at vi voksne skal være slik at vi svarer barnet på denne oppfordringen:

– HJELP MEG Å GJØRE DET SELV

Så enkelt.

Just do it!