Vi sitter i samma bil – en av barnas yndlingslåter

Noen ganger. Når barna sitter bak meg i bilen, og vi ikke har noen ting vi må, da kjenner jeg en inderlig følelse av frihet.

Med bensin på tanken, og kort i lommeboka. I prinsippet kan vi reise – nesten hvor som helst. I prinsippet. Jeg gjør ikke det.

Sist jeg hadde den følelsen kjørte vi til butikken og kjøpte lørdagsmiddag, godterier og noe å lese på. Jeg er fri til å gjøre det.

Jeg kjenner meg utrolig priviligert som kan det. Kjøre bil, kjøpe mat. Kjøre fredlig hjem. Ingen reelle farer truer mitt og min families liv.

Vi er uendelig heldige.