Jeg har tidligere skrevet her i bloggen at jeg sverger til å fotografere med iPhone. Fordi det er så tilgjengelig, og fordi det er så praktisk å redigere bildene før man laster de ned på datamaskinen. Da er sletting og redigering unnagjort og de bildene man har er fine, ganske i alle fall. Nå som vi står på terskelen til den store Afrikareisen fikk jeg litt hetta for at det kanskje ikke var bra nok med iPhone på safari.

Ja, ja, ikke helt skarpt, men det er ikke alltid det viktigste. Fang et øyeblikk!

Så hender det at jeg har lyst til å ta portretter med blurry bakgrunn.

Hey, skarpt og greier! Og naturlig. For det er forskjellen mellom å fotografere en seksåring og en tolvåring. Det naurlige uttrykket blir vanskeligere å gripe.

Men jeg orker ikke drasse rundt på et stort kamera, og jeg orker ikke flashe ting som kan stjeles, og ja. Du vet.

Men så ble det til at jeg kunne arve et kamera. Og det har jeg lekt med en ukes tid nå. Og det er gøy. Med større barn og uten stellebag er det rom for å drasse rundt på noe annet kanskje?

Her er kameraet jeg har arvet:

Hva fotograferer du med?