Jeg har en drømmejobb jeg noen ganger tenker på. En jobb der jeg tenker at jeg kunne gjort en forskjell.
Ellers i livet tenker jeg at jeg gjør en forskjell ved å være lærer for noen barn. Men hvis. Hvis jeg skulle hatt en stor og viktig og respektert jobb. Et sted der beslutninger tas.
Da ville jeg ønsket å være politisk rådgiver i utdanningsdepartementet.
Hvorfor?
Jeg har jobbet i offentlig skole, og jeg kommer til å gjøre det igjen.
Jeg har jobbet i Montessoriskole i 11 år. Jeg var med å starte en.
Jeg tenker at Montessoripedagogikken har mye å dele med den offentlige skolen. Maria Montessori gjorde mange oppdagelser som kan brukes over alt. På en øde øy. I en hektisk by. For alle barn. Jeg har lyst til å dele.
Så til min nær Jonas opplevelse:
Jonas Gahr Støre blir her bokbadet av Jan Mehlum på Babels kafe i Tønsberg.
Og jeg tenker at kanskje er han drømmesjefen. Han har
- Jobbet med forberedelser til opphevelsen av apartheid i Sør Afrika på oppdarag fra Røde Kors som 26 åring.
- Fransk universtitetsutdanning i internasjonale spørsmål.
- Konflikthåndteringsutdanning fra Harvard
- 6 år som utenriksminister.
Det er noe av hva Jonas har syslet med.
Han holder fast ved det grunnleggende i sosialdemokratiet:
– Hvis ikke vi mennesker holder sammen blir vi knust.
Han advarer mot større forskjeller mellom folk.
Han forteller at som student i Frankrike var han ikke flinkest, men han hadde kritisk sans. Han tenkte at det var lettere å tette kunnskapshull enn å opparbeide seg en kritisk sans. Et samfunn trenger mennesker med kritisk sans. Han sier at et samfunns tillit er grunnleggende for at det skal fungere. Og at den tilliten er sjelden i verdenssammenheng. Men at det er noe vi har, og som er verdifullt i vårt samfunn. Vi har tillit til politi, og vi vet at vi får igjen på forsikringen når vi har betalt premie, vi får rettshjelp, osv.
Mange bruker Støres formue mot ham. Jeg har hørt folk si at han er i Arbeiderpartiet bare fordi han kan gjøre karriere der. Jeg tenker tvert om. Jonas Gahr Støre kunne gjort karriere hvor som helst. Nettopp på grunn av sin bakgrunn har han vært i stand til å ta valg.
Det interessante er at de samme kritikerne ofte begrunner venstresidas motstand mot rein kapitalisme med missunnelse.
I bokbadet fortalte han om grunntanken i konflikthåndteringskurset han ble sendt til før han skulle ut på sitt Sør-Afrika oppdrag:
– For å ivareta egne interesser må du forstå andres.
At denne tanken kan brukes i Palestina- og Israelkonflikten. Man kan ikke bare heie på Palestina. Israel må også fris fra sin byrde om okkupant. Slik var det i Sør Afrika også. De hvite ble befridd fra sine roller som makthavere og undertrykkere. Under Apartheid kunne ikke hvite velge, uten å komme i fare.
Dette er noen av grunnene til at jeg tror Jonas Gahr Støre er en god sjef.
Jeg måtte dessverre gå litt tidlig fra dette bokbadet. Jeg skulle til Nøtterøy kulturhus og høre på en annen kar. Ingvard Wilhelmsen. Professor og spesialist på indremedisin, fordøyelsessykdommer OG psykiatri. Han snakket om boka si Det er ikke mer synd på deg enn på andre, om ansvar og frigjøring fra angst og unødvendig bekymring. Egenlig i samme gate som Jonas som snakket om samfunnet, snakket Ingvard om mennesket i møte med seg selv.
Ja Jonas. Det er bare å si i fra, så sender jeg deg CVen min.
Hvem er din drømmesjef?