Jeg stilte forfatter Beathe Grimsrud dette spørsmålet:

– Hvordan lærte du deg å lese?

– Jeg lærte det ikke. Jeg hører på lydbøker, og så leser jeg mest fra tekster jeg har skrevet selv.

Beate Grimsrud er nominert til Nordisk råds litteraturpris av to land, Norge og Sverige for den boka som hun selv kaller Dåren. En dåre fri.

Som barn fortalte Beate historier til barna i nabolaget. Så gode var de historiene at en mamma gikk til Beates mamma og sa at hun gjerne ville vite hvilke bøker Beate fortalte historier fra, så hun kunne kjøpe de bøkene til gutten sin. Beates mamma svarte at de historiene finnes nok ikke i noen bøker, ennå.

Beate gledet seg til å begynne på skolen så hun kunne skrive ned historiene hun hadde inni seg. Da hun gikk ut av 9. klasse kunne hun ennå ikke lese.

Nå holder hun foredrag og opplesninger fra bøkene sine. Jeg hørte på henne 8.oktober på Tønsberg og Nøtterøy Litteraturhusbibliotek. Hun sa at å stå på en scene og snakke er noe av det hun ikke er redd for. Ellers er hun redd for mye. Beate Grimsrud har en lang karriere som pasient i psykiatiren bak seg, hun er med i filmprosjekter, hun holder skriveurs og spiller i band.

Da hun var ferdig med å snakke til oss som hørte på tenkte jeg at det var helt fantasisk at hun hadde lært seg å lese likevel. Jeg ville gjerne vite hvordan hun hadde fått det til. Etter alle år med spesialpedagoger måtte èn ha funnet nøkkelen til hennes lesekode. Jeg var oppglødd og gledet meg til svaret, så jeg gikk bort til henne og spurte. Men nei, ingen hadde funnet den nøkkelen.

Likevel.

Tenkte jeg at jammen er det meste mulig.