– Mamma, ikke les avisa mens vi spiser

Processed with VSCO with 4 preset

Alt vi gjør betyr noe for barna våre.

da har vi jo en mulighet til å snakke sammen!

Det sa ungen da jeg prøvde å snike meg til litt avislesing når vi hadde hatt fri noen dager sammen, og jeg egentlig var ferdig snakka for noen minutter.

Men hallo, det blir snakking da altså, når en stor elsklingsunge heller vil snakke med mammaen sin enn se henne lese en avis. Og faktisk en klapp på skulderen for bra mammajobbing.

Det synes jeg vi kan gjøre oftere. Har du noe å klappe deg på skulderen for? Helt sikkert. Vil du dele det her?

Seksåringens selvfølelse {3}

Når man har vært med på å gi en unge opplevelsen av å ha nøkkelen til kunnskapens verden i lomma, da har man fått seg en trofast og lojal liten venn. En venn som stoler på, og har forventninger til at med den nøkkelen kan alle dører åpnes.

Blader

En sånn venn kan si:

– Jeg kan være din lille assistent!

Dermed dukker det opp enda et blidt lite fjes til som sier:

– Det kan jeg og!

Og sånn fortsetter det. Med flere og flere trofaste små venner.

Fra da av kan alt skje, alt kan læres, undersøkes, undres over og forskes på.

Derfor elsker jeg å være lærer.

God dag fra Ellen

 

penger- bil og frihet

Vi sitter i samma bil – en av barnas yndlingslåter

Noen ganger. Når barna sitter bak meg i bilen, og vi ikke har noen ting vi må, da kjenner jeg en inderlig følelse av frihet.

Med bensin på tanken, og kort i lommeboka. I prinsippet kan vi reise – nesten hvor som helst. I prinsippet. Jeg gjør ikke det.

Sist jeg hadde den følelsen kjørte vi til butikken og kjøpte lørdagsmiddag, godterier og noe å lese på. Jeg er fri til å gjøre det.

Jeg kjenner meg utrolig priviligert som kan det. Kjøre bil, kjøpe mat. Kjøre fredlig hjem. Ingen reelle farer truer mitt og min families liv.

Vi er uendelig heldige.

Bremsing ja!

Image

Barna fant også en pil og bue, som ble til en sag, og til en bass, og – til en pil og bue.

Å lære seg å bremse. Blir bråstopp. Å lære seg å bremse litt i en nedoverbakke, det er avanserte greier. Første gang jeg tok den velse mannen på sykketur var jeg ikke klar over at han ikke kunne bremse.

Bremsing ble raskt påkrevd, og kan man ikke bremse når man må så kan det være for sent. Det gikk bra. Kom på at jeg hadde sett ham bremse med bena hjemme. Trengte ikke noe annet der. Den bakoverbremsingen er komplisert. Så nå på tur igjen. Jeg ropte:

– Brems!

Og det tok han på fullt alvor, bråbrems og full stopp igjen. Det hadde både storebroren og jeg glemt. Helt. Så greit å holde litt avstand da.

Sol i november. Lav sol. Og søledammer i skauen.

– Det er så moro! Så jeg må nok vaske sykkelen når jeg kommer hjem!

Det syntes storebroren var en fantastisk idé!

Så hva gjorde far da? Han hjalp til med en skiftenøkkel så setet ble høyere, og ellers tok seg av innesysler. Det kommer mer om det i posten HUSFARSYSLER!

Er du en turgåer?