Mann 82: – Vi elsker IKEA!

– Vi var der første gang i 1958 sa herren på 82, som elsker IKEA. Det gjør mannen min også. Og jeg. Og dattera til han som var der i 1958, med mammaen hennes. Som også elsker IKEA. Nå er det ungenes tur – til å elske IKEA.

motren-krogvoll-i-stua.jpg

De som var med

Vi kom i snakk i et selskap. Om IKEA. Han hadde sett oss i Tønsbergs Blad:

Denne stua skal på IKEA-utstilling

Ja. Vi skal på utstilling. IKEA og Morten Krogvold har besøkt 14 norske stuer og vår stue. Vi skal stilles ut på SALT i Oslo. Da blir det happenings big time rundt lanseringen av årets IKEAkatalog med temaet #LaLivetDittInnredeStua.

Dagen etter sa han på 10 midt i frokosten:

– Morten Krogvold var kul da!

-Hva er det med han som gjør at du synes han var kul, sa jeg.

-Han var snill og morsom, sa han. Storebroren var enig.

Assistent 2

Måle lys?

Siden jeg er mer enn gjennomsnitlig opptatt av relasjoner mellom barn og voksne så beit jeg meg merke i det. For barna snakker ikke så ofte om voksne uoppfordret. Og de snakket ikke så mye med Morten Krogvold heller. Han og folka hans besiktet stua vår fra alle de vinkler vi ikke ante eksisterte i halvannen time. Og de sa så masse fint om stua vår, og de andre rommene og beliggenheten, at vi ble helt høye på vår egen bolig.

Assistent 1

Måle vinkel?

Til slutt var lyset på plass, og fremfor alt vinkelen, og da tok fotografen regi og fikk oss til å skifte, så sviger-olde-farmors kjole fra 70-tallet kom på, bukser og skjorter med lange armer kom på, så det ikke skulle synes så mye hud. Hud tar oppmerksomhet i bildet fordi den er så lys, og blikket vårt går mot det lyse. Det lærte jeg den dagen. Fotografen regiserte oss i sofaen, og noen trykket på knappen.

Morten Krogvold evaluerer

Evaluering

Og det er sikkert. Han sa det han skulle. Ikke mer. Ikke mindre. Så det var lett å gjøre som han ville. Lett å holde fokus. Og ta arbeidet på alvor. Det blir spennende å se bildet. Det skal henge på SALT i noen dager, og så skal vi klistres opp på IKEA rundt i Norge, sammen med de andre 14. Og: Vi får et portrett ov oss selv i vår egen stue til å henge i vår egen stue.

Det åpner i morgen. 31.08.17. Og varer helga ut.

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

Kvinner og menn. Når det røyner på.

–Når det røyner på  gir kvinner slipp på jobben og holder familien i gang.

–Når det røyner på klamrer menn seg til jobben. Og fjernkontrollen.

Thomas og Ellen 1. juli 17

Alle dager er ikke en fest. Her er det #StasMedKalas 1.07.17

Disse to observasjonene er gjort av en bedriftslege med spesialisering i utbrenthet, som jeg selv var hos for noen år siden. Når arbeidstakere blir sykmeldte fordi de har møtt veggen snakker han med både den sykmeldte og eventuell partner. Fordi den enes atferd avhenger av, og påvirker den andres.

I A-magasinet  17.10.14 – (en stund siden jeg startet på dette innlegget, men ikke mindre aktuelt av den grunn) viser fem vellykkede karer hva de gjør for å prestere uten å gå på felgen. De råder flinke piker til å gjøre det samme som dem.

Et råd er au pair, et annet å delegere til andre, et tredje å bare gjøre det som er lystbetont.

Lett.

I artikkelen sier Anita Kron Traaseth:

– I tillegg trenger mange av dem (menn) fortsatt ikke å stille opp så mye på hjemmebane. Vi kommer ikke unna at svært mange kvinner fremdeles tar det største ansvaret hjemme selv om de er i full jobb.

Anniken Huitfeldt sier:

– Det er noe i kvinnekulturen som oppmuntrer til sykmelding, samtidig sier menn til hverandre:

– Kom deg på jobb, det hjelper!

Jaha.

Men hva skjer i en familie om begger sier og velger det. Begge legger seg på sofaen med hver sin fjernkontroll? I denne matematikken blir ikke minus + minus = pluss, hverken for barna eller samfunnet. Når vi leter etter svar, må vi også lete reelt. Det betyr kanskje ikke på samme sted.

Kvinner ligger langt over menn på sykefraværsstatistikken. Menn ligger langt over kvinner på andre statistikker. De er kongene på haugen i stressrelaterte sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, menn er vinnere på alkoholisme og narkotika. De er mer utsatt for ulykker. De er i større grad kriminelle, og de troner også aller høyest på selvmordstatistikken. Menn har dessuten mest vektøking de siste årene, og er dermed mest utsatte for livsstilsykdommer.

Det er ikke sikkert at menns måte å håndtere stress og tidsklemme på er forbilledlig. Det kan hende at vi opplever press og stress alle sammen i vår nye måte å leve på, som er så annerledes enn hva mennekser før oss har gjort.

De to setningene øverst får på et vis samfunnet til å fungere, om så på halv fart. Men det stopper ikke helt opp. Om begge foreldre i en familie er utkjørte,  om mor holder familien noenlunde i gang og far sikrer inntekten, da holdes samfunnshjulene  i gang. På haltende vis. Mor kommer på sykmeldingsstatisktikken, far fremstår som den utholdende helten som holder alt i gang, med sammenbitte tenner. Forklaringen medfører kanksje ikke riktighet i livets spørsmålstilling, men det blir statisktikk av det.

Bedriftslegen jeg viser til sier at når han får inn utslitte sykmeldte kvinner så spør han dem om hvordan de har det, og om de har barn. Hun svarer kanskje: -Ja, jeg har tre barn. Og du har kanskje en mann og? sier bedriftslegen. –Jada, det har hun. Og da sier bedriftslegen: – Jaha, FIRE BARN DA!

Han gjør det. Og dette er en mer enn godt voksen mann som har levd sitt liv som bedriftslege og utbrenthetsekspert lenge.

I denne sammenhengen tror jeg det er ganske meningssløst å se på statistikk. Man må gå mye dypere. Tørre å stille spørsmål. Det funker ikke å si at menn gjør mer husarbeid enn før.

I de familier der det virkelig deles på alt, kommuniseres godt og begge er fornøyde. Har vi disse problemene der? Og hvis så: –Er problenene like langvarige?

Det finnes forskning på utbrenthet. Det finnes oppskrifter på å ikke bli utbrendt. Ser man privatliv og jobbliv i en sammenheng, og på ordentlig, kan man kanskje finne noen svar.

Det likestilte Norge finnes. I noen familier. Men når man smører den likestiltheten utover alle og deler det tallet på sykefraværer, da er det ikke sikkert at man får det svaret man trenger for å få ned sykefraværet.

Familieliv kan ikke handle om bare å få kabalen til å gå opp. Det handler om å bli sosialisert inn i et felleskap, som er sterkt av samhørighet. Det innebærer også å sitte og lese en avis, lenge. Leke med lego. Tømme søpla og betale regninger. Når man outsorser alt det vanlige i en familie lever man annerledes enn de fleste. Det kan ikke være malen for alle som er sjåfører, snekkere, lærere, småbedrifteeiere, mekanikere, hudpeiere, bibliotekarer, butikkansatte. Og så videre.

De aller fleste i dette landet har helt vanlige liv. Og kommer aldri til å ha folk i arbeid for at vi skal få gjennomført livene våre. Takk og pris kanskje, vi vil leve selv!

Skal det være en debatt må den handle om ordentlige mennesker og ordentlige løsninger.

– Mamma, ikke les avisa mens vi spiser

– Det er jo da vi har en mulighet til å snakke sammen!

Processed with VSCO with 4 preset

Alt vi gjør betyr noe for barna våre.

Det sa ungen da jeg prøvde å snike meg til litt avislesing når vi hadde hatt fri noen dager sammen, og jeg egentlig var ferdig snakka for noen minutter.

Men hallo, det blir snakking da altså, når en stor elsklingsunge heller vil snakke med mammaen sin enn se henne lese en avis. Og faktisk en klapp på skulderen for bra mammajobbing.

Det synes jeg vi kan gjøre oftere. Har du noe å klappe deg på skulderen for? Helt sikkert. Vil du dele det her?

La meg leve i bekymringsløs livsløgn

Processed with VSCO with 4 preset

Rett i søpla!

Jeg skulle egentlig bare kjøpe en negllakk. Var grisefornøyd og skulle betale, da jeg så at parfymedamen lette etter noe godis å legge med i posen. Det pleier jo å være gøy!

Hun sa: – Jeg legger med disse….. for tre, fire dager, nei vent litt…

Hun stirret og myste mot meg, men ikke inn i øynene. Blikket hennes vandret alle andre steder i ansiktet mitt .

– FEM dager. Her får du TIME- ZERO – serum multi correction wrinkles serum.

Greit. Jeg har disse fem pakkene som skulle utøve mirakler liggende ennå. Et års tid senere. Og de gir meg ingen god følelse. Nå. Går. De. I. Søpla. Ubrukte.

La meg heller leve på en livsløgn. Jeg er som jeg er. Blir som jeg blir.

Innimellom synes jeg det er ganske ille at tiden går. Ikke så mye fordi jeg blir eldre, men fordi jeg har lyst til å være med i livet lenge.

Jeg vil omgi meg med livslyst, livsglede, arbeidsglede, lekeglede, nysgjerrighet, latter.

Og jeg vil gjerne se bra ut, frisk og energifull.

Men du i parfymeriet, ikke mys på meg om jeg ikke ber deg om det please!

Her er en annen opplevelse fra en parfymeritur. En opplevelse som kunne fått meg til å kjøpe nesten hva som helst 😉

Så til de grader forført