Skik bevarer du familiekrøniken for fremtiden

Jeg har skrevet en artikkel om lagring av bilder. Den er på trykk i Hjemmet i uka som kommer. Dessverre ikke for løssalg, men i et kryssordvedlegg bare for abonnenter. Fotograf Morten Krogvold og konservator Jens Gold ved Preus museum er mine kilder.

Familiens historie_ Hjemmet 1:15-1

Ta en titt nederst i venstrehjørnet: Hjemmetreportasje Tekst og foto: Ellen Roberg-Askim

Familiens historie_ Hjemmet 1:15-2

Dette er den aller første saken jeg fikk ja på, og dermed solgte inn til en redaksjon, juhu! Et år etter at jeg startet på den kommer den endelig på trykk.

Har du lyst til å lese mer om lagring av bilder kan du gå inn på denne linken her:

Spørsmål og svar på Preus Museum.

Det er fotokonservator Jens Gold som gir svar på hvorfor det er så viktig at du tar vare på, og overfører bildene dine på papir.

Jeg deler konklusjonen hans her:

Lag fysiske minner i form av et «ekte fotografi», et album, en fotobok, et portrett på veggen, et fotokort som sendes med posten og kanskje med et ekte håndskrevet brev.  De digitale bildene som vil overleve vår digitale tidsalder er sannsynligvis de som blir lagret på en stykke papir eller lignende.  

Jens Gold, konservator på Preus, nasjonalmuseet for fotografi

Du kan hjelpe meg!

Jeg holder på med et skrivekurs, og jeg er på jakt etter min skrivestemme. Det vil si kjernen i den. Hva der det som karakteriserer måten jeg skriver på?

Beina i Peisen

Ups, I «svidd» it again!

Hvilke følelser skapes i deg når du leser noe jeg har skrevet?

Nå er det langt i fra alt jeg skriver som virkelig har en nerve.

Men om du har opplevd det, når du har lest noe jeg har skrevet, så vil jeg gjerne høre hvilke ord du bruker. Slik at jeg får en større bevissthet rundt det jeg skriver. Og kan gjøre gjør mer av det som funker.

Her i kommentarfeltet. Eller på epost: ellenroberga@gmail.com

Ikke føl noe press, bare hvis du har noe på tunga!

Fin dag! Fra Ellen

Keep Calm and take a break

Dette er mitt nyttårsforsett:

– Å koble mer av når jeg tar pauser. I går, på nyttårsaften fikk jeg denne posen med en flaske i. Og på mange måter er det et bra symbol for meg. Ikke å drikke mer vin og ta flere pauser, men bruke de pausene jeg har til mer avkobling. Enten det er korte pauser eller lange, som en juleferie for eksempel.

Keep Calm

Når det gjelder det å roe seg ned ved hjelp av økt vinkonsum er det jo mange som har forsøkt den metoden. Med varierende hell. Men asså: Denne vesle taska er bra for meg nå kjære giver. Fordi den med sitt sprudlende innhold minner meg på at jeg må ta noen pauser i seriøsiteten og tulle og tøyse litt mer. I alle fall inni meg.

Det har vært et spennende år for meg. Nå har jeg solgt noen tekster og klart meg løsarbeiderbransjen, som lærervikar også.

Et fundament for et nytt år jeg er fornøyd med!

Godt nytt år til deg kjære leser, håper du har noen nyttårstanker som bringer deg videre i livet på en måte som er bra for deg!