Endelig min helt egen LEGOarchitecture, Farnsworth House av Mies!

Det har kanskje egentlig aldri skjedd. At jeg noen gang har fått LEGO bare til meg. For jeg fikk LEGO sammen med broren min på 70-tallet. Den gang var LEGOen kjønnsløs og demokratisk. Denne LEGOen er også det.

Processed with VSCOcam with 6 preset

Farnsworth House by Ludwig Mies van der Rohe. LEGO Architecture. 

Jeg har lenge ønsket meg Villa Savoy av Le Corbusier i LEGO, og min kjære tok (endelig ;)) dette på alvor til min bursdag i juni.

Og det ble rett, det som var feil, i at han trodde det var Ludvig Mies van der Rohe sitt Farnsworth House jeg ønsket meg. Men. Det huset visste jeg ikke at fantes i LEGO. Siden Barcelona Paviljongen av samme arkitekt var min første semesteroppgave i kunsthistorie, har Mies alltid vært min favortittarkitekt, derfor ble feil til rett. Nå har jeg bygget weekendhuset ferdig, og hvor gøy var ikke det!

Farnsworth House ble bygget mellom 1945 og 1951, og det ligger i Illinoi i USA. Arkitekten flyktet fra Tyskland i forbindelse med 2. verdenskrig, og emigrerte da til USA. Mies van der Rohe er sammen med Le Courbusier og Frank Lloyd Wright, de tre banebrytende funktionalister i den første halvdelen av 1900-tallet. Sammen skapte de det som kalles The International Style.

«The steel and glass house was commissioned by Dr. Edith Farnworth, a prominent Chicago medical specialist, as a place where she could engage her hobbies; playing the violin, translating poetry, and enjoying nature. Farnsworth was highly intelligent, articulate, and intent on building a very special work of modern architecture. Her instructions for Mies were to design the house as if it was for himself.»

Farnsworth House er i dag et museum, og slik ser det ut i virkeligheten.

Slik ser Barcelonapaviljongen fra 1929 ut.

Det er Mies som først erklærte «Less is more!» – og med det skapte et uttrykk som brukes ennå, og kanskje mer enn noen gang. For mange representerer Farnsworth House det ultimate symbol på Mies minimalistiske idéer.

Enjoy!

Og ps: Det er hele tre måneder siden jeg blogget sist. Det har vært så mye å henge fingrene i, at jeg bestemte meg for å ta en pause helt til jeg ikke klarte å la være å blogge igjen. For det må være gøy, og ikke plikt med blogg 😉 Nå har jeg egentlig masse å blogge om, mange kreative prosjekter som ligger og venter på å bli fotografert og skrevet om, for eksempel. Men. Det skal jo være gøy og et overskuddsfenomen dette med blogging, så det kommer når det kommer.  Happy days to you all!

Kjærlighet og kunst i Stockholm

Jeg har vært i Stockholm med Venneforeningen Haugar Vestfold Kunstmuseum, men allermest på en kjærestetur. Vi får sjelden gjort noe bare vi to sammen. Om ikke andre inviterer. Fire dager borte fra barna, det skjer bare hvert annet år. Fordi vi er medlem av denne kunstvenneforeningen.

Stockholm # 1 ellen roberg-askim

En potteskjuler i porselen til jul kanskje?

På den måten har vi vært i Barcenona sammen, i Berlin og Paris. Etter at vi fikk barn. Ingen andre reiser bare vi to på 13 år. Så vi forblir medlemmer i den foreningen!

Stockholm # 3 ellen roberg-askim

Eller en ballonghund i stål?

Siden vi begge synes kunst er gøy, men barna ikke synes det er så gøy hele tiden, så er det en fin ting å gjøre bare vi to, og sammen med noen andre.

Stockholm # 6 ellen roberg-askim

Denne herren aner jeg ikke hvem er, måtte bare ta bildet.

Har du hatt en kunstopplevelse i det siste?

Og PS: i morgen er siste dagen av min Mollie Makes gi bort. Bli med!

Da frøken fikk sin første ballong – og kongelige portretter

Tenk at Sonja og Harald dro til ANDY WARHOLS Factory i 1982! Jeg tenkte kanskje at Warhol portretterte henne utifra et fotografi da han skulle lage sin celberty serie. Neida, Sonja og Harald var der.

Sonja by Warhol 2014

Dronning Sonja, silketrykk av Andy Warhol

Lørdag 24. mai åpnet Hugar utstillingen Kongelige portretter, og ikke visste jeg at jeg skulle begynne å grine.

Det var da jeg så portretett av Harald fra da han var 12 år gammel, og elev ved Smestad skole. Han var verdens første monark som gikk på en offentlig skole. Da jeg gikk i barneskolen hadde jeg en frøken som hadde gått i samme klasse som Harald. Hun fortalte oss barna om da hun var i Haralds bursdagselskap. Disse barna var født i 1937. De var 8 år da krigen sluttet.

Frøken fortalte om et barneselskap der hun hadde fått sin aller første ballong. Hun fikk ballongen med hjem og festet den til speilet på rommet sitt. Den var det siste hun så hver kveld før hun sovnet, og det første hun så hver morgen når hun våknet. Det må ha vært en kvalitetsballong for den holdt seg så fin og struttende i lang tid. Etter en stund begynte lufta å gå ut av ballongen. Den ble mindre og mindre, til det bare var en slapp liten gummifille igjen.

I prinsippet er jeg ikke helt sikker på om monarktiet er en god ide. Men vår kongefamilie synes jeg fungerer så stødig at jeg tenker at det er riktig likevel. At kongefamilien følger oss på noe vis uansett er jeg overbevist om, etter en sipperunde på Haugar i går. Ja, jeg må snakke for meg selv. Men da jeg gikk der blandt alle maleriene og fotografiene så kjentes det som å ha kommet kjem til kjær familie.

Og du da, har du en monarkist gjemt et sted i magen?

Lampenes lampe: Bauhaus

– Jeg ønsker meg en pistol, sa den tre år gamle elsklingen ved førjulstider 2010. Og vi sa at det kunne han ikke få, fordi en pistol kan man skade andre med. Han sukket dypt og fortsatte:

– Javel, så får jeg ta en lampe da.

Bauhaus # 1

Ja, vi eier den nå. Dette er vår helt egen Bauhauslampe hjemme i vår egen stue.

Jeg liker å tro at vi ikke har et materielt fokus her i heimen, men noen materielle lengsler har tydeligvis kommet ut i nærheten av også små ører. Noen av lampene og et teppe er egentlig de eneste tingene i huset der vi har flottet oss skikkelig. Ellers er det meste av møblene arvet og resirkulert, med unntak av noen IKEA-hyller og et par senger.

Denne lampen har vært et inderlig ønske for meg. Om å eie, faktisk. Ellers i livet liker jeg å tenke at jeg ikke akkurat må eie alt jeg synes er fint. Og det gjaldt for denne lampa også. Jeg måtte ikke ha den, men jeg fikk et sug inni meg hver gang jeg så et bilde av den.

Bauhaus # 2

Salgsannonse for lampen fra 1925

Første gang jeg så den var da jeg studerte kunsthistorie i København. Vi hadde kunstindustri og design som omhandler alt fra Tupperwear og Mc Donalds arkitektur, til sånne lekkerbiskener som denne.

Denne lille bordlampa som man kan ha på skrivebordet sitt ble til i Tyskland i på 1920 – tallet. Den ble laget i Bauhaus, en kunst- og arkitekturskole der idealet var at formen følger funksjonen. Om man følger det prinsippet vil det man lager også bli vakkert som følge av den strenge tanken rundt funksjon. Så altså ingenting ble laget bare for å se pent ut. Mange av tingene som ble laget der er legendariske. Skolen ble stengt av nazistene i 1933. Lærerne emigrerte til andre land og førte videre sitt arbeid der.

Og det er kanskje det, som i tillegg til at lampa er som et smykke i interiøret, at den representerer andre krefter og idealer blandt det tyske folk enn det som skulle ende i holocaust.

Det synes jeg er fint å tenke på.