Hva har Magne Furuholmen , Jeppe Nordmann Garly og Maria Montessori til felles?

Svar: De har observert det fantsastiske samarbeidet mellom hodet og hånden:

– Fingerne er smartere enn hue mitt, sa Magne Furuholmen

(Lindmo 24.10.15).

Vikinghåndverkeren Jeppe Nordmann Garly snakket om kloke hender (samme program).

Maria Montessori observerte barn i arbeid og forsto at hånden var intelligensens redskap for hundre år siden. I dag observerer og beviser hjerneforskere som Dr Stephen J Huges at hun hadde rett. Hør og se hva han sier og viser i denne lille videosnutten som heter

Montessori og fremtidens utdanning

Bare gå ut i dagen og bruk hendene folkens, det gjør godt for kropp og sjel!

God dag fra Ellen

Koselig å møte onkel Per Fuggeli!

Altså det å støte på kjendiser synes jeg er en underlig greie. Særlig når det er noen jeg liker. Da har jeg lyst til å smile stort og holde armene åpne til stor klem og spørre hvordan det går, og har du vært på Værøy i det siste og sånt.

Per Fuggeli

Mye som tyder på at far og sønn hadde vært på Farmandstredet og snakket om boka si i regi av norli.

Per Fuggeli er ikke min onkel, det bare føles sånn når jeg ser ham på TV, eller leser om ham, at jeg kjenner litt av ham. Og som med alle andre man kjenner på den måten så kjennes det helt unaturlig å late som ingenting, som om han er en helt ukjent.

Jeg satt på et tog som sto stille på en stasjon, og jeg hørte en litt høylydt mann på utsiden (han er jo bergenser!). Jeg snudde meg og så en kar med frakk og sløyfe og instinktivt tenkte jeg at det der er en kar jeg kjenner. Og det var jo selveste Per Fuggeli som satte seg på den andre siden av midtgangen for meg, Med sønnen tvers ovenfor (han hadde ikke sløyfe). Da ville den sosiale og høflige delen av meg si – Hei, tenk at jeg endelig skulle få møte deg, det var hyggelig, og takk for at du deler så kloke og varme tanker om livet til befolkningen, og hvordan går det med kreften, den var jo helt fantastisk den passasjen du skrev i A-magasinet om legen som avslørte at kreften satt på et litt kjinkig sted og bare buste ut og du forsto godt hvordan det er å være doktor å ikke alltid være perfekt, og takk og pris har jeg kjøpt boka om deg som sønnen din har skrevet, og ja det er kanskje han som sitter ovenfor deg, ja hei jeg må hilse og ja det var hyggelig, men helt ærlig har jeg mest lyst til å snakke med Per akkurat nå, han er nemlig en av mine favoritt-godt-voksne-herrer. Ja, så du har vært i Tønsberg du altså, ja hadde jeg visst det så hadde jeg kanskje ikke bestilt boka på nett, for der var de utsolgt så nå lurer jeg bare på om den kommer tidsnok frem til jul da vet du. Ja, men det var hyggelig, takk for monologen, nå skal jeg av jeg, takk igjen da onkel P, og lykke til, håper du får mange flere år til å røske kraftig i befolkningen og be oss roe oss ned og være fornøyde med det vi har, og ta oss en ekstra pause og slå av en prat med en vi sitter ved siden av på toget selv om det ikke er en like kjent person som du.

Ja, dette skjedde altså ikke. Men det kunne jo ha skjedd, (hvis ikke han hadde seg med seg ungen sin, forfatteren av boka da). Nei altså, jeg ble sittende der og smugtitte, for det er jeg jo vant til med sånne kjente folk at vi kan bare glane rett på dem på TV.

Ja, jeg skjønner at kjente folk vil ha noe privatliv, men det føles veldig unaturlig å late som ingenting, det går ikke. Kan vi ikke lage en sånn kjendisregel om at dere bare sier hei, så kan vi si hei til dere og så er det greit.

Hva gjør du når du møter en kjendis?

{Standup i psykiatri} Det er ikke mer synd på deg enn på andre

Dette er selveste Ingvard Wilhelmsen. Han er et menneskene  jeg er svoren fan av.

Ingvard Wilhelmsen

Ingvard Wilhelmsen er snart pensjonist, men inspirerer stadig. Han er professoori i psykiatri og gir nytt mot til de som kanskje har gitt opp seg selv. Jeg heier på ham!

Ingvard Wilhelmsen snakker om metakognitiv tearpi. Som tanken om tanken. Han har skrevet boka Det er ikke mer synd på deg enn på andre. Finner du at han dukker opp i nærheten av deg, så tror jeg med ganske stor sikkerhet at du vil være glad etterpå om du tok deg en tur. Kulturhuset var fylt til randen og vi hadde trappeplasser. Etter forestillingen så jeg en ekstra gang på publikums avslappede, lattermilde og lettede fjes. Det var et fint syn!

Ingvard  er en skikkelig god historieforteller, og ikke minst historiemaker, vi kjenner oss igjen, og humrer og ler mye. Han klarer å se alt det vi mennekser driver med fra vinkler så man bare må le av seg selv. Han snakker om vår evne til å skape bekymringer og angster til ingen nytte. Snakke og snakke om problemer, som vi aldri kan løse. Han snakker om å prioritere det vi kan gjøre noe med, fra det vi ikke råder over. Og han har historier som latterliggjør våre tankemønstre uten at vi blir ydmyket.

Jeg kan finne på å scanne hjernen min for å lete etter farer i livet mitt. For eksempel når jeg står foran en ny dag. Om jeg finner at jeg ikke har noe å være redd for, så kan det være at hjernen min spør kroppen min: – Ja, men er du helt sikker på det da, at det ikke er noe farlig som skal skje i dag. Og så klarer jeg alltid å finne noe som kanskje kan bli vanskelig.

Nå har jeg snust litt på denne metakognitive terapien en stund. Og jeg har funnet at det er mye jeg kan droppe å tenke på og bekymre meg om. Nå tværer og gnurer jeg ikke på så mange ting lenger. Og jeg klarer å si til meg selv: – Hallo Ellen, disse tankene ar du tenkt før. Hjalp de?. Nei. Neivel, så la de gå. Tenk på noe annet. Og så tenker jeg på noe annet, som er bedre, viktigere, morsommere, lurere.

God dag, selv om det mest sannsynlig ikke er mer synd på deg enn på andre!

Klem fra Ellen

Drømmesjefen?

Jeg har en drømmejobb jeg noen ganger tenker på. En jobb der jeg tenker at jeg kunne gjort en forskjell.

Jonas Gahr Støre

Ellers i livet tenker jeg at jeg gjør en forskjell ved å være lærer for noen barn. Men hvis. Hvis jeg skulle hatt en stor og viktig og respektert jobb. Et sted der beslutninger tas.

Da ville jeg ønsket å være politisk rådgiver i utdanningsdepartementet.

Hvorfor?

Jeg har jobbet i offentlig skole, og jeg kommer til å gjøre det igjen.

Jeg har jobbet i Montessoriskole i 11 år. Jeg var med å starte en.

Jeg tenker at Montessoripedagogikken har mye å dele med den offentlige skolen. Maria Montessori gjorde mange oppdagelser som kan brukes over alt. På en øde øy. I en hektisk by. For alle barn. Jeg har lyst til å dele.

Så til min nær Jonas opplevelse:

Jonas Gahr Støre blir her bokbadet av Jan Mehlum på Babels kafe i Tønsberg.

Og jeg tenker at kanskje er han drømmesjefen. Han har

  • Jobbet med forberedelser til opphevelsen av apartheid i Sør Afrika på oppdarag fra Røde Kors som 26 åring.
  • Fransk universtitetsutdanning i internasjonale spørsmål.
  • Konflikthåndteringsutdanning fra Harvard
  • 6 år som utenriksminister.

Det er noe av hva Jonas har syslet med.

Han holder fast ved det grunnleggende i sosialdemokratiet:

– Hvis ikke vi mennesker holder sammen blir vi knust.

Han advarer mot større forskjeller mellom folk.

Han forteller at som student i Frankrike var han ikke flinkest, men han hadde kritisk sans. Han tenkte at det var lettere å tette kunnskapshull enn å opparbeide seg en kritisk sans. Et samfunn trenger mennesker med kritisk sans. Han sier at et samfunns tillit er grunnleggende for at det skal fungere. Og at den tilliten er sjelden i verdenssammenheng. Men at det er noe vi har, og som er verdifullt i vårt samfunn. Vi har tillit til politi, og vi vet at vi får igjen på forsikringen når vi har betalt premie, vi får rettshjelp, osv.

Mange bruker Støres formue mot ham. Jeg har hørt folk si at han er i Arbeiderpartiet bare fordi han kan gjøre karriere der. Jeg tenker tvert om. Jonas Gahr Støre kunne gjort karriere hvor som helst. Nettopp på grunn av sin bakgrunn har han vært i stand til å ta valg.

Det interessante er at de samme kritikerne ofte begrunner venstresidas motstand mot rein kapitalisme med missunnelse.

I bokbadet fortalte han om grunntanken i konflikthåndteringskurset han ble sendt til før han skulle ut på sitt Sør-Afrika oppdrag:

– For å ivareta egne interesser må du forstå andres.

At denne tanken kan brukes i Palestina- og Israelkonflikten. Man kan ikke bare heie på Palestina. Israel må også fris fra sin byrde om okkupant. Slik var det i Sør Afrika også. De hvite ble befridd fra sine roller som makthavere og undertrykkere. Under Apartheid kunne ikke hvite velge, uten å komme i fare.

Dette er noen av grunnene til at jeg tror Jonas Gahr Støre er en god sjef.

Jeg måtte dessverre gå litt tidlig fra dette bokbadet. Jeg skulle til Nøtterøy kulturhus og høre på en annen kar. Ingvard Wilhelmsen. Professor og spesialist på indremedisin, fordøyelsessykdommer OG psykiatri. Han snakket om boka si Det er ikke mer synd på deg enn på andre, om ansvar og frigjøring fra angst og unødvendig bekymring. Egenlig i samme gate som Jonas som snakket om samfunnet, snakket Ingvard om mennesket i møte med seg selv.

Ja Jonas. Det er bare å si i fra, så sender jeg deg CVen min.

Hvem er din drømmesjef?