Portrettert av Morten Krogvold

– Vi kommer neste lørdag kl 15.00, sa Espen.

– Jaha sa vi.

IKEA #lalivetdittinnredestua/Morten Krogvold 2

Thomas, Morten og jeg. Foto: Thor Olav Moen/NRK

Og slik gikk det til: En dag i juli fikk jeg, som alle andre på IKEAs mailingliste, en epost. De ønsket å besøke 15 helt vanlige stuer. Og jeg tenkte:

– Flaten heller, dette er en sjanse man får en gang i livet.

Jeg gikk ikke akkurat ut i fra at de kom til å velge oss, men jeg tenkte at jeg ville angre om jeg bare slettet mailen. Så jeg sendte inn tre bilder. Glemte hele greia, og fortalte det ikke til noen. Før jeg fikk telefon på høytaler i bilen på vei til Bø sommerland. Det var Espen Hilton som ringte, men jeg hørte ham ikke, for forholdene var så dårlige. Så han sendte en SMS, og skrev at han ringte på vegne av Morten Krogvold og IKEA. Vi avtalte at han skulle ringe igjen dagen etter. Jeg tenkte kanskje vi hadde gått videre i utvelgingssystemet, men nei da. Eller JADDDA! vi var med!

IKEA #lalivetdittinnredestua/Morten Krogvold 1

God samtale! Foto: Thor Olav Moen/NRK

Og de kom. Fotografen med to medarbedere. To fra reklamebyrået SMFB. Jøril Korperud Johnsen, Country Commmunication & Interior Design Manager, IKEA Norway AS. Og en journalist fra Tønsbergs Blad.

IKEA #lalivetdittinnredestua/Morten Krogvold 5

Niesene våre er også med på portrettet som er utstilt bak oss her, sammen med de andre hjemmene. Foto: Thor Olav Moen/NRK

De var hos oss et par timer, øste oss fulle av fine ord om huset vårt, målte lys og vinkler, danderte og regiserte oss, drakk litt kaffe, lovpriste Tukish Deligtene direkte importert av  @lenaulgenes, og det var jo altså veldig stas. Jeg ble helt ør og høy på huset vårt, og glad for å ha opplevd å ha så entusiastiske, trivelige og helt fremmede folk i hus.

IKEA #lalivetdittinnredestua/Morten Krogvold 6

Morten Krogvold tar ansvar for barna, faren har fått seg kaffe, ho ho. Foto: Thor Olav Moen/NRK

Og så ble vi invitert til utstillingsåpning. På Salt i Oslo. Der var vi på torsdag. Og det var blest og bonger og lovord og  -Hei, hei! fra folk vi aldri hadde møtt før, men som hadde vært med på prosessen og kjente oss fra bildene. De var takknemmelige for at vi stilte opp, og åpnet hjemmet vårt, og det var som å møte gamle venner vi ikke visste at vi hadde.

NRK Vestfold var også med. Og bildene er tatt av jounalist Thor Olav Moen. Han intervjuet, filmet og fotograferte, og innslag kommer på nett i morgen mandag 4. september. Eventuelt TV/radio.

Vi fikk oss enda en herlig prat med Morten, som fortalte om tanken bak bildet, og det var jo gøy, bra mann!

På Salt ble årets IKEAkatalog lansert med tittelen # La Livet Ditt Innrede Stua. Og de 15 stuene skal  brukes i markedsføringssammenheng hos IKEA Norge.

Prosjektet viser mangfoldet i hvordan vi nordmenn lever livene i stuene våre, og IKEA setter fokus på at vi skal la livene våre bestemme hvordan vi skal ha det hjemme.  Fine folk, som gjør en forskjell. Besøker flere hundre hjem verden rundt hvert år for å se hvordan folk lever, og hva folk trenger for å leve gode liv, praktisk og estetisk.

Mann 82: – Vi elsker IKEA!

– Vi var der første gang i 1958 sa herren på 82, som elsker IKEA. Det gjør mannen min også. Og jeg. Og dattera til han som var der i 1958, med mammaen hennes. Som også elsker IKEA. Nå er det ungenes tur – til å elske IKEA.

motren-krogvoll-i-stua.jpg

De som var med

Vi kom i snakk i et selskap. Om IKEA. Han hadde sett oss i Tønsbergs Blad:

Denne stua skal på IKEA-utstilling

Ja. Vi skal på utstilling. IKEA og Morten Krogvold har besøkt 14 norske stuer og vår stue. Vi skal stilles ut på SALT i Oslo. Da blir det happenings big time rundt lanseringen av årets IKEAkatalog med temaet #LaLivetDittInnredeStua.

Dagen etter sa han på 10 midt i frokosten:

– Morten Krogvold var kul da!

-Hva er det med han som gjør at du synes han var kul, sa jeg.

-Han var snill og morsom, sa han. Storebroren var enig.

Assistent 2

Måle lys?

Siden jeg er mer enn gjennomsnitlig opptatt av relasjoner mellom barn og voksne så beit jeg meg merke i det. For barna snakker ikke så ofte om voksne uoppfordret. Og de snakket ikke så mye med Morten Krogvold heller. Han og folka hans besiktet stua vår fra alle de vinkler vi ikke ante eksisterte i halvannen time. Og de sa så masse fint om stua vår, og de andre rommene og beliggenheten, at vi ble helt høye på vår egen bolig.

Assistent 1

Måle vinkel?

Til slutt var lyset på plass, og fremfor alt vinkelen, og da tok fotografen regi og fikk oss til å skifte, så sviger-olde-farmors kjole fra 70-tallet kom på, bukser og skjorter med lange armer kom på, så det ikke skulle synes så mye hud. Hud tar oppmerksomhet i bildet fordi den er så lys, og blikket vårt går mot det lyse. Det lærte jeg den dagen. Fotografen regiserte oss i sofaen, og noen trykket på knappen.

Morten Krogvold evaluerer

Evaluering

Og det er sikkert. Han sa det han skulle. Ikke mer. Ikke mindre. Så det var lett å gjøre som han ville. Lett å holde fokus. Og ta arbeidet på alvor. Det blir spennende å se bildet. Det skal henge på SALT i noen dager, og så skal vi klistres opp på IKEA rundt i Norge, sammen med de andre 14. Og: Vi får et portrett ov oss selv i vår egen stue til å henge i vår egen stue.

Det åpner i morgen. 31.08.17. Og varer helga ut.

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

Hva har Magne Furuholmen , Jeppe Nordmann Garly og Maria Montessori til felles?

Svar: De har observert det fantsastiske samarbeidet mellom hodet og hånden:

– Fingerne er smartere enn hue mitt, sa Magne Furuholmen

(Lindmo 24.10.15).

Vikinghåndverkeren Jeppe Nordmann Garly snakket om kloke hender (samme program).

Maria Montessori observerte barn i arbeid og forsto at hånden var intelligensens redskap for hundre år siden. I dag observerer og beviser hjerneforskere som Dr Stephen J Huges at hun hadde rett. Hør og se hva han sier og viser i denne lille videosnutten som heter

Montessori og fremtidens utdanning

Bare gå ut i dagen og bruk hendene folkens, det gjør godt for kropp og sjel!

God dag fra Ellen

Koselig å møte onkel Per Fuggeli!

Altså det å støte på kjendiser synes jeg er en underlig greie. Særlig når det er noen jeg liker. Da har jeg lyst til å smile stort og holde armene åpne til stor klem og spørre hvordan det går, og har du vært på Værøy i det siste og sånt.

Per Fuggeli

Mye som tyder på at far og sønn hadde vært på Farmandstredet og snakket om boka si i regi av norli.

Per Fuggeli er ikke min onkel, det bare føles sånn når jeg ser ham på TV, eller leser om ham, at jeg kjenner litt av ham. Og som med alle andre man kjenner på den måten så kjennes det helt unaturlig å late som ingenting, som om han er en helt ukjent.

Jeg satt på et tog som sto stille på en stasjon, og jeg hørte en litt høylydt mann på utsiden (han er jo bergenser!). Jeg snudde meg og så en kar med frakk og sløyfe og instinktivt tenkte jeg at det der er en kar jeg kjenner. Og det var jo selveste Per Fuggeli som satte seg på den andre siden av midtgangen for meg, Med sønnen tvers ovenfor (han hadde ikke sløyfe). Da ville den sosiale og høflige delen av meg si – Hei, tenk at jeg endelig skulle få møte deg, det var hyggelig, og takk for at du deler så kloke og varme tanker om livet til befolkningen, og hvordan går det med kreften, den var jo helt fantastisk den passasjen du skrev i A-magasinet om legen som avslørte at kreften satt på et litt kjinkig sted og bare buste ut og du forsto godt hvordan det er å være doktor å ikke alltid være perfekt, og takk og pris har jeg kjøpt boka om deg som sønnen din har skrevet, og ja det er kanskje han som sitter ovenfor deg, ja hei jeg må hilse og ja det var hyggelig, men helt ærlig har jeg mest lyst til å snakke med Per akkurat nå, han er nemlig en av mine favoritt-godt-voksne-herrer. Ja, så du har vært i Tønsberg du altså, ja hadde jeg visst det så hadde jeg kanskje ikke bestilt boka på nett, for der var de utsolgt så nå lurer jeg bare på om den kommer tidsnok frem til jul da vet du. Ja, men det var hyggelig, takk for monologen, nå skal jeg av jeg, takk igjen da onkel P, og lykke til, håper du får mange flere år til å røske kraftig i befolkningen og be oss roe oss ned og være fornøyde med det vi har, og ta oss en ekstra pause og slå av en prat med en vi sitter ved siden av på toget selv om det ikke er en like kjent person som du.

Ja, dette skjedde altså ikke. Men det kunne jo ha skjedd, (hvis ikke han hadde seg med seg ungen sin, forfatteren av boka da). Nei altså, jeg ble sittende der og smugtitte, for det er jeg jo vant til med sånne kjente folk at vi kan bare glane rett på dem på TV.

Ja, jeg skjønner at kjente folk vil ha noe privatliv, men det føles veldig unaturlig å late som ingenting, det går ikke. Kan vi ikke lage en sånn kjendisregel om at dere bare sier hei, så kan vi si hei til dere og så er det greit.

Hva gjør du når du møter en kjendis?