Bøker

Digger du Lola Og Charlie?

Postet av

0

Noen ganger koser jeg meg skikkelig med å lese barnebøker. Jeg prøver å bare lese sånne bøker, for når det er gøy å lese så smitter det over på barna. De får gode litteraturopplevelser sammen med andre, og de får lyst til å lese selv.

Processed with VSCOcam with a1 preset

Child, Lauren, Jeg er helt alt for liten til å gå på skolen, Cappelen Damm

Boka om Lola som skal begynne på skolen, men synes selv

Jeg er helt alt for liten til å gå på skolen

er en sånn bok.

Da koste jeg meg, jeg humret. Det gjorde ikke førsteklassingene da jeg leste den for dem første skoledag, for de er helt nye i skoleverden og opplever alt helt annerledes enn meg. Men. Da jeg leste den på nytt for dem 9 dager inn i skolelivet deres, da hadde de allerede fått et skråblikk på skolestarten, og opplevde boka på en annen måte.

Barnetv-snuttene med Lola og Carlie er blant av få jeg setter meg ned og ser med barna. Alle kan kjenne seg litt igjen i både Charlie og Lola, i alle fall har vi kjent noen som likner dem. Jeg lånte boka på biblioteket, og her er hva britisk presse skriver om forfatteren Lauren Child (for et supert etternavn på en barnebokforfatter!)

«Lauren Child er en stjerne…» The Guardian

«…et unikt talent…» The Sunday Telegraph

Hva jeg tenker er at akkurat som Anne Cath Vestly, Astrid Lindgren og noen få andre barnebokforfattere, har Lauren Child evnen til å kalle fram følelsen av å være barn igjen hos oss voksne, og til å gi barna av i dag følelsen av at noen vet akkurat hvordan de har det.

God lesning til deg fra meg!

Ellen

Spre gull fra litteraturens verden utover sommerbaksetet

Postet av

1

Lydbok på biltur er gull. Og mitt heteste tips er en blanding mellom å la barna bestemme noe, og så insisterer du på noen bøker du selv elsket å høre eller lese som barn.

Høyere enn himmelen

Sommerens favoritt er så langt Høyere enn himmelen, av Klaus Hagerup

I år har familien vår vært på danmarksferie. Før vi reiste hadde vi en solid tur til biblioteket. Fra Hirtshals til Aarhus, til LEGOland, til Blokhus og Hirtshals igjen, hørte vi disse bøkene:

Høyere enn himmelen, av Klaus Hagerup

Om å elske noen høyere enn himmelen, en vrang lærerinne og en nesten like vrang 12-åring. Om å reise verden rundt, og på små sykkelturer. Og litt om Mike Tyson.

Den magiske fingeren, av Roald Dahl

Georgs magiske medisin, av Roald Dahl.

Begge Roald Dahlbøkene ble lest av Harald Heide Steen jr, og det fungerte greit, men det som vi ikke likte så godt var lydene som var lagt til. Da forsvant effekten av stemmebruken hans litt. Vår konklusjon på disse to er at de fungerer best ved høytlesning, eller at barna leser selv.

Høyere enn himmelen, av Klaus Hagerup var det jeg som trumfet igjennom, og den ble også den ulitmate suksess, som barna MASTE om at vi måtte kjøre igang så snart vi fyrte opp bilen. Derfor er det mitt beste tips for bøker til barna:

Les eller la barna høre det du selv likte godt. Ei god bok er ei god bok, uavhengig av alder og tid. 

På småturer i disktriktet rakk vi også å høre denne boka før vi dro på ferie 7. juli:

Mio min Mio, av Astrid Lindgren

Og på rommet var det

Rasmus på loffen, av Astrid Lindgren

som durte og gikk. Nå er vi snart igjennom alle Astrid Lindgrens figurer, men Brødrene Løvehjerte har vi ennå ikke hørt sammen. Den er jo så trist, men likevel; barna MÅ høre brødrene Løvehjerte, bare den blir ledig på biblioteket!

Og nei, det tar nødvendigvis ikke en evighet å høre 4 timer lydbok selv om man bare kjører rundt i nærmiljøet! Da merker man også hvor mye man faktisk kjører bil, i alle fall i perioder, noen av oss.

Det har også i år blitt noen runder med Stompa, en sikker slager når pianomusikken dras i gang.

Nå ligger Huckleberry Finn, som regnes for Mark Twains mesterverk klar. Jeg husker vi så den på TV da jeg var liten, og jeg gleder meg!

Har du hørt noen lydbøker denne sommeren, og har du en favoritt, så del den gjerne med oss!

{Oldemors Kogebog # 3} At paadrage sig giæld for at pynte op sine værelser

Postet av

3

I den søte førjulstid kan det være lurt å ta en titt på gamle dagers sunne fornuft om å ta vare på tingene vi har, og klare oss med de pengene vi har. Fra min oldemors kokebok fra folkeskolen, om møøøøbler (det var sånn oldemor sa det. med lang -ø i møøøbler).

Oldemors møbler

Malede møbler vaskes med semsket skind eller klud, helst uden sæbe. Polerede møbler gnides med lærredsklud, dyppet i lidt petroleum, og afpudses bagefter med en tør klud. Stoppede møbler bæred ud, piskes og børstes med blød børste. Flekker maa straks tages af. Møbler maa bahandles med forsiktighed, og den mindste skade maa udbedres med det samme. Hvad møbler angaar, kan man få det hyggeligt og pent i et hjem med det aller simpleste bohave. Den er dum som paadrager sig giæld for at pynte op sine værelser.

Ja, jeg lurer på hva våre slektninger ville sagt 120 år senere, i dag, om de fikk vandre rundt i en middels småby i Norge i dag, og se hva som finnes av interiørutvalg.

Men altså, det blir nok litt slurving med petroleums-pudsen i år og. Hva med deg, har du orden på dine semskede skind og klude?

 

Forfattermøte og det motsatte av lesing

Postet av

0

Jeg stilte forfatter Beathe Grimsrud dette spørsmålet:

– Hvordan lærte du deg å lese?

– Jeg lærte det ikke. Jeg hører på lydbøker, og så leser jeg mest fra tekster jeg har skrevet selv.

Beate Grimsrud 08.10.14

Beate Grimsrud er nominert til Nordisk råds litteraturpris av to land, Norge og Sverige for den boka som hun selv kaller Dåren. En dåre fri.

Som barn fortalte Beate historier til barna i nabolaget. Så gode var de historiene at en mamma gikk til Beates mamma og sa at hun gjerne ville vite hvilke bøker Beate fortalte historier fra, så hun kunne kjøpe de bøkene til gutten sin. Beates mamma svarte at de historiene finnes nok ikke i noen bøker, ennå.

Beate gledet seg til å begynne på skolen så hun kunne skrive ned historiene hun hadde inni seg. Da hun gikk ut av 9. klasse kunne hun ennå ikke lese.

Nå holder hun foredrag og opplesninger fra bøkene sine. Jeg hørte på henne 8.oktober på Tønsberg og Nøtterøy Litteraturhusbibliotek. Hun sa at å stå på en scene og snakke er noe av det hun ikke er redd for. Ellers er hun redd for mye. Beate Grimsrud har en lang karriere som pasient i psykiatiren bak seg, hun er med i filmprosjekter, hun holder skriveurs og spiller i band.

Da hun var ferdig med å snakke til oss som hørte på tenkte jeg at det var helt fantasisk at hun hadde lært seg å lese likevel. Jeg ville gjerne vite hvordan hun hadde fått det til. Etter alle år med spesialpedagoger måtte èn ha funnet nøkkelen til hennes lesekode. Jeg var oppglødd og gledet meg til svaret, så jeg gikk bort til henne og spurte. Men nei, ingen hadde funnet den nøkkelen.

Likevel.

Tenkte jeg at jammen er det meste mulig.