Luring eller snylter?

• Hvem er tjent med at man går på jobb når man er helt nedi kjelleren lei seg ?
• Hvem gjør en god jobb når man opplever at sjefen har oppført seg dårlig, og man ikke klarer å tenke klokt?
• Er det slapt av Abid Raja å ta en uke borte fra jobben når jobblivet snører seg til?
• Eller er han på den måten et godt forbilde?

Her er en mening om det: De sykmeldte NRK Ytring

De fleste av oss kjenner på at livet er ekstremt mye innimellom. Noen av oss har tatt både en og flere pauser. Andre tar aldri pause. Gjør det dem til de beste lederne og medarbeiderne?

Kroppen og sjelen er to spillere på samme lag. De må begge fungere. Av og til blir 2018-livets rotterace for mye. Mest sannsynlig for oss alle, på en eller annen måte. Så hvordan tar vi best ansvar for oss selv og felleskapet når vi mister grepet?

49% av befolkningen kommer minst en gang i livet til å slite med psykiske lidelser eller rusproblematikk. I rusproblematikken ligger det mye skjulte psykiske lidelser. For mange er det bedre å ta en timeout enn å la det skure og gå, presse seg selv til det ytterste, år etter år. For de rundt er det kanskje best også.

Hjernen trenger pauser. Jeg heier på de som tar en pause før alt går galt. Jeg tror ikke det er for lett å sykmelde seg i Norge, jeg tror heller at skammen rundt det å ikke prestere er sterk, og at det er vanskelig for folk å fortelle at de strever. Jeg tror at samfunnet vårt er tjent med at flere gjør som Abid; tar en ukes timeout. Det er bedre enn å kjøre på til det er slutt på alle krefter og positive tanker. Flinke gutter og jenter blir både langtidssykmeldte, og faller utenfor arbeidslivet. Jeg tenker: Stopp mens du har noe å gå på!

Jeg heier på alle som tør å ta seg en pause før det går helt urforbakke. Og jeg heier på alle som slår ring om folk som tør å fortelle at de strever. Streve gjør vi mennesker stadig vekk. Og så heier jeg på sjefer som sier unnskyld. Vi gjør alle tabber innimellom. Sjefer som tør gå i seg sjæl har ofte havnet på rett sted.

Eller?

Hva tenker du?