Som barn syntes jeg det var helt patetisk at de voksne syntes at Den første løvetann av Alf Prøysen var såååå fin. Greit, de store barna var ikke noe snille, men at moren skulle bli så rørt og glad, det var for dumt. Alle visste jo at blåveis er finere, liksom.
 |
| 4 år gammel løvetannplukker. Min egen. En lørdag i mai 2012. |
Det var kanskje den dagen jeg ble voksen, da tårene plutselig kom over løvetannen, stabbinga i ei våt grøft, den tunge døra, og MOR – som slår ut med armene og ler, og sier at hun mente det hun sa:
– At blomsten var fin, og gutten flink og stor.
Jeg ler ikke, har en stor klump i halsen, livet står helt stille og alt jeg kjenner er takknemmelighet til kjærligheten og livet, at det er de små tingene som teller, og at vi må passe godt på de små elsklingene våre, og alle andre små elsklinger.
God dag!
Ellen
Dette blogginnlegget publiserte jeg første gang 13. mai 2012. Nå har jeg skrevet det litt om og kanskje når det nye lesere?
ellens oase 
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!