Barna og jeg fant disse koppene på bytur. Og siden vi ikke har noen fine termokopper til hele familien tenkte jeg: – Nå kjøper jeg jammen termokopper til hele familien, endelig noen fine temokopper til en god pris!

Fra før av har vi tre årganger Statoilkopper i single eksemplarer, en operakopp, og en som noen har fått i bursdagsgave. Utfordringen når man skal ta med seg en kaffe TO GO fra dette huset er at alle disse koppene gjerne er bunkret opp i noens bil.

Nå var det jo sånn at ungene syntes koppene var fine også, og det var to for 99,- og gode greier. Jaa, det var en god deal!

Fornøyde og glade satte barna koppene i oppvaskaskinen, og en stund senere skulle jeg sette den i gang. Da la jeg merke til fire små lapper som ba om å bli lest fra bunnen av de fine nye koppene. Der sto det: HANDTVäTTASS. Altså, hallo, handtvättas! Her holder man altså på med nanoteknologi og selvgående gressklippere, men lager plastkopper til hverdagsbruk som må handtvättas?

Jeg trodde at jeg hadde kontroll på tidsklemma og indre ro her, men med ett kjente jeg at den kontrollen var i ferd med å briste med et lite ord: Handtvättas. Det er bare ikke plass til handtättas når man har oppvaskmaskin. Selv om det KAN være koselig å vaske opp litt for hånd, så nei, nei, nei. Ikke plastikk, ikke porselen, ikke sølvtøy. Bare til nød noe afrikansk håndlaget trebestikk, det kan jeg stelle litt ekstra med, men ikke plast, ikke plast, det er naturstridig.

Eller?

God dag med varm drikke i en fin kopp. Kanskje i en solvegg. God påske!

Ellen