I min oldemors kokebok fra slutten av 1800-tallet finner jeg små snutter for det ideelle hushold. Det forteller meg om hvordan livet var for en kvinne på hennes tid.

Eller man kunne brodere og skrive brev og bøker, om man var heldig. Jeg har lånt dette bildet, uten at jeg vet hvem som har malt det.

Malede gulve vaskes daglig med koldt vann med lidt sæbe eller varmt vann uden sæbe, en børste og en klud. Der maa bruges rigeligt vand, som ofte byttes, ellers blir der stygge merker efter skurekluden. Umalede gulve skures med børste eller skrubb,  fin sand og sæbe og med saa lidet vand som muligt, baade fordi gulvet derved udseættes for at raadne, og fordi den fugtige luft i værelsene er skadelig for sundheden.

Ja, det var en annen tid. Uten støvsuger og fiberkluter. Med alt dette husarbeidet, vann- og annen bæreing må kvinnene ha vært veldig sterke også. Det kan umulig ha vært mye sitting.

Som barn var jeg mye hos min mormor. På kjøkkenet hadde hun grå 50-talls linoleumsfliser. Hun sa: – Ja, jeg tørker over kjøkkengulvet hver dag.

Det gjorde hun når jeg var der, og sikkert når hun var alene også. Sånn en gang etter frokost var det alltid litt vått der, så vi måtte vente med å gå inn.

Kanskje var hun i opprør med forrige generasjon likevel. Hun vasket jo BARE kjøkkengulvet hver dag!