– Og så var det en prest der. Og vi lekte hermegåsa.

– Å ja. Herma dere etter presten da?

– Ja, men det var på slutten.

Og mer fikk ikke denne mammaen med seg av fortellingen om et speidermøte, for såpass lattermildt kan det bli når man ser en hermegås-sketsj med KLM i sorte kapper og pipekrager på speidermøte for de minste, for sitt indre åsyn. For sjuåringen i baksetet var det nok eksotisk å treffe en prest in person, men helt naturlig at presten lekte hermegåsa!

Her i distriktet har movember bredt om seg altså, og innvolverer nå også barna. Noen hadde spurt på skolen hvorfor alle de mannlige ansatte i skolen og barnehagen anlegger bart en gang i året. Og da hadde de fått vite det, og en av herrene malte barter på barna. Gøy for både gutter og jenter, og de som henter. Og kanskje presten syntes det var litt gøy også?

I dag tittet et etterlengtet riskorn frem fra der det engang var en melketann, og det er altså noe av det fineste jeg vet: En seks-sjuårings sprell levende tannstillingkrater!

For en dag altså: Ny bart, ny tann, prestemøte og hermegås – og i en sjuårings liv har sikkert en haug av andre begivenheter funnet sted uten at jeg aner noe om det, for det er helt sikkert: I en sjuårings liv inntreffer begivenhentene som perler på en snor. Ta for eksempel hermegåsa, topp stemning!