Den søteste borddekking får vi når mindre barn tar oppdraget. Vi må jo sitte ved siden av hverandre. Så mange som mulig!

Her har et tantebarn blitt over en sommernatt. Vi har kokt egg, og 5 – åringen har dekket bordet. En tids-og stedsløs handling. Femåringer har mange likheter uansett kultur og tid. Det var også hun som stilte dette spørsmålet 27.01.14:

– Tante Ellen, hvorfor kan ikke mennesker leve så lenge de vil?

Sånne spørsmål stiller en femåring. Seg selv og andre. Tiden for å akseptere verden som den er er over. Tiden for undring er her.

Tiden for å se for seg – forestille seg ting har kommet for å være der for all tid. Det er det hjernen vår driver med når den får erfaringens oppleverser hellt inn i seg. Slik tegnes spor i hjernen, som gjør at vi kan ressonere og undre oss. Og leve selvstendig – etterhvert.