Gutter, jenter, indre uro og mat som medisin

Dette er et innlegg jeg har brukt en stund på å skrive, og som jeg har vært litt engstlig for å publisere, fordi jeg er redd for at det jeg tenker skal komme ut feil.  Jeg skrev det etter at jeg på en og samme uke hadde hørt noen:

  • påstå det er lærernes manglende forståelse for «gutteaktiviteter» som gjør at ADHD diagnostiseringen er økende
  • fortelle at gutter på 15 år blir så slitne av å kjøre snowboard at de setter seg til i solveggen med iPhone med snøbrettspill mens pappaene i 40-åra kjører ski
Baker boller selv

Bursdagsboller. Ikke akkurat sikringskost.

Hadde dette vært matematikk hadde disse to utsagnene blitt til null. I det virkelige liv er det selvmotsigelser jeg ofte hører folk betrakte som sannheter.

Det som mange kaller gutteaktiviteter beskriver ikke sunne energifulle aktiviteter som å klatre og sjaue og bygge og flytte. Det handler om den indre uroen som gjør at barn forstyrrer seg selv og andre. Den indre uroen som er konsentrasjonens motpol. Konsentrasjonen som er helt nødvendig for både barn og voksnes læring og utvikling.

Når barna  som ikke får konsentrert seg heller ikke orker særlig mye fysisk aktivitet handler det ikke om gutters måte å lære på. Det handler heller ikke om mangel på toleranse for hvordan gutter er. Det handler om den indre uroen, som gjør at barn ikke får til å samle seg.

Uro og mangel på konstentrasjon hos barnet i skoltiden kan skylles forhold som manglene opplevelse av mestring, trassige voksne som ikke lytter til eller observerer barnets iboende trang til å finne ut av verden, det kan handle om kosthold, spill og TV opplevelser, kompliserte forhold i famile eller blant venner mm. Det er så mange grunnleggende og viktige faktorer i livene våre som må være på plass for at vi skal ha plass til læring i vår bevissthet.

I USA har nå én av fem eller 20% av guttebefolkningen mellom 14 og 18 år diagnosen ADHD.

Det er et misforhold her, mellom alle disse diagnosene og hva som må kalles normalitet. Da er kanskje dette en del av den nye normaliteten da. Men jeg tror at det ikke nødvendigvis er medisiner som skal hjelpe alle disse barna og ungdommene, selv om det óg kan være riktig.

Et tiltak som gir enorm gevinst for absolutt alle er å sørge for et fornuftig kosthold fra dag én i en unges liv. Se denne sterke og tankevekkende videoen:

Denne videoen fra TED med Jamie Olivers Food Revolution er jeg helt sikker på at er løsningen på veldig mye på helseplanet for oss alle. Derfor deler jeg den igjen.

Jeg tenker ikke at mat er den eneste løsningen på indre uro, men at det er noe håndfast å ta tak i som alle kan håndtere uavhengig av mer kompliserte forhold i livet, og at maten er viktig for absolutt alle barn. Uansett.

Hva tenker du, om at maten skal være din medisin og medisinen skal være din mat, som en greker sa for omtrent 2000 år siden?

9 thoughts on “Gutter, jenter, indre uro og mat som medisin

  1. Mat er medisin, og mat kan gjøre deg dårlig. Jeg blir stort sett bare slapp og feit og får store oppstøt av for mye feil, feit mat, godteri og annet. Gutta her i huset får migrene. Det finnes mange dietter og oppskrifter på ting man ikke skal spise da.
    Når det i tillegg kan være en «tilleggsdiagnose», skal man være ekstra varsom.
    Jeg er ikke restriktiv på farmatiske løsninger, men det er ikke sikkert at det er det eneste evangeliet.

    Og det verste/beste er; de fleste slike dietter, spisemønstre som virkelig kan hjelpe, uansett sykdom, tilstand eller diagnose, er at det svært ofte handler om sunn og god og ikke minst ren mat, uten tilsetningsstoffer. Så enkelt, og så vanskelig…

    Liker

  2. Veldig klokt innlegg, Ellen! Mener selv at det er viktig å tørre å stille spørsmål ved den overdiagnostiseringa som foregår i dag. Og jeg har tenkt mye på hvordan barn (og voksne) påvirkes av ytre faktorer som kosthold, søvn, bevegelse, ulike typer stimuli osv.

    Når det gjelder mat legger jeg klart merke til at noen typer mat gir meg energi og overskudd, mens andre typer bare gjør meg trøtt og daff. Klart vi påvirkes! Snakket nettopp om det her hjemme, fordi bikkja hadde fått feil fôr mens vi var på ferie. Når det skjer begynner hun å slikke seg manisk på labben, til hun får sår og begynner å halte. Altså en rein psykisk reaksjon! Og vi snakket altså om det – at det er en ganske sterk indikasjon på at kosthold kanskje har ennå større betydning for den psykiske helsa vår enn det vi har tenkt. For hvorfor skulle ikke dette også kunne gjelde mennesker? 🙂

    Ellers – sånn apropos indre uro og manglende konsentrasjon – så observerer jeg at et av barna mine reagerer med hyperaktivitet når hun blir sliten og trøtt. Det er ikke mye avvik fra hennes faste søvnmønster som skal til før hun blir skikkelig vanskelig å ha med å gjøre (rett og slett!). Dersom vi ikke hadde vært så oppmerksomme på dette, hadde det nok fort kunne blitt omtalt som vanskelig atferd ol, heller enn en naturlig, fysiologisk reaksjon. Og jeg tenker at med det høye tempoet mange barn har i hverdagen sin i dag (og seinere leggetider samt tidligere opp om morgenen), så kan dét være en forståelsesramme å tenke rundt uro og konsentrasjonsvansker i.

    MEN det er et sensitivt tema i dag, og derfor ble jeg glad da du skrev så fint om det, Ellen! God natt til deg 🙂

    Liker

    • Takk igjen for kloke kommentarersom du gir Kristin B! Ja, det er akkurat det, det er så sensitivt, men likevel så viktig å ikke bli så redde for å støte noen at det ikke snakkes om. Takk for at du kvalitetssikrer, nå vet jeg at det var et greit innlegg 🙂

      Liker

  3. Dessverre er det for lite fokus på hva mat og livstil kan påvirke.
    Har et eksempel her i bygda.
    Der en gutt gikk til vurdering for ADHD. Mens foreldrene ventet på resultatet sjekket de rundt om på nett for å finne ut hva de selv kunne gjøre. Ut fra studier de fant, endret de kostholdet til seg selv og gutten. Tok ikke lang tid før skole, gutten og dem selv merket stor forskjell både på konsentrasjon og samhandling med resten av elevene i klassen. Gutten fikk diagnosen og legen mente det var uforsvarlig å ikke sette gutten på medisiner. Endring av hva gutten fikk å spise fantes det ingen dokumenterte virkninger av i følge legen. Så etter dialog med legen bestemte foreldrene seg til å gjøre som legen sa. Tok ikke mer enn en uke til to og læreren til gutten tok kontakt med foreldrene for å gi beskjed om at hva enn de hadde gjort måtte de slutte å gjøre det. Gutten hadde fått problemer med å forstå ting på skolen som han ikke hadde når kosten var endret.
    Medisiner er selvfølgelig viktige de og, men å avskrive virkningen av å spise sundt og rett, det synes jeg er utrolig trasig.
    Ble et langt svar :»)
    Ønsker deg og dine en flott helg
    Klem fra Siv

    Liker

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s