Jeg sto der og pusset tennene mine da jeg så noe svart-blått renne nedover hendene mine og tannbørsten. Ja dette høres ut som en spøkelseshistorie som ungene forteller a la:

– Blodet drypper, blodet drypper.

– Ja så sett på et plaster da vel!

Ja altså, det hender jo at jeg driver med noe klipp og lim, og skriv og sett sammen med bilder for eksempel. I natt begynte jeg på et album fra Kenyareisen. Så var ganske trøtt under tannpussen.

Ja, så det var blekk da, fra en fyllepenn som hadde lekket på hånda mi.

Jeg kan puste lettet ut, ikke svaretdauen denne gangen heller.

Og ja, jeg vet at det er først etter at døden at man blir svart av denne pesten, utenpå.

God frisk dag til deg uten svartedauen, og kanskje med noe gøy på planen?

Ellen