Da jeg begynte å lese Min Kamp bøkene ble jeg pinlig berørt av å vite så mye om Karl Ove Knausgård. Snart ble jeg pinlig berørt over å forstå at han vet så mye om meg. Det er selvsagt ikke sant. Han vet ingenting om meg. Men det føltes sånn. At jeg var avslørt.
Jeg lyttet til halvparten i fjor. Så stoppet det opp. Tok med iPoden på toget i forrige uke. Og ble hekta igjen. Herregud så bra.
The New York Times skriver dette denne uken:
Nå er jeg snart igjennom de 3600 sidene. Og helt ærlig vil jeg ikke at det skal slutte. Å høre på eller lese disse bøkene er som å ha en samtalepartner. Jeg kommer til å savne den samtalen.
En uke etter at jeg skrev dette må jeg konstatere at jeg hadde ikke lastet ned alt av den lydboken. Så må låne boka på biblioteket og lese de siste sidene!
ellens oase 
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!