Å bli til hel ved tar kanskje hele livet. Jobber og jobber med det, og ønsker så ofte at jeg var tryggere på meg selv. Det ville jo være det beste for alle parter. Og gjelder for alle.

Da jeg tok utdanning coaching og ledelse fikk vi vite at den første coachboken ble skrevet av en tenniscoach i 1974. Den heter «The Inner Game of Tennis». Og siden jeg spiller tennis, måtte jeg bare ha den.

For jeg kjenner akkurat det at kondis er lett og trene, og også et ganske bra slag. Men. Det å få det til handler om det mentale. Med en trener som er innstilt på å lete etter feil, blir det mye feil, og med en trener innstilt på å se det ene gode slaget i løpet av en trening, går det mye bedre.

Kjøpte boka og har hatt den i et par år. Nå har jeg begynt å se på den igjen. Og det er så sant hva han beskriver om sine tenniselever. Ikke bare for tennis, det gjelder for alle andre ting i livet også. Ikke minst tar jeg det med meg inn i klasserommet. Fordi jeg forsøker å unngå å poengtere feil, men heller vise hva det riktige er. Det har vært en styrke å oppleve som voksen hvilken stor forskjell det gjør: Fokus på feil eller riktig. Maria Montessori kaller det et vennlig forhold til feil!

Punktene over er ikke fra boka, det er tennispunkter jeg fokuserer på for tiden. Hva boken bringer meg kommer jeg kanskje tilbake til, i en oppsummering.
Jeg tenker at tennis er et ufarlig sted å drive mental trening, det er jo ikke død og liv for meg, som jobb eller privatliv. Men selv om det skal være gøy er det ikke alltid det, det kommer mye an på trener og min egen innstilling. Så får se hva boka bringer meg. Jeg er i alle fall klar til å ta både tennisen og meg selv til et høyrere nivå. Og et par andre ting, always!

Og ja, ps: Plukke epler betyr å treffe serven så høyt som mulig 🙂

Og så ble det altså til en Art Journal side da. Med inspirasjone fra Marianne og AJ kurset jeg har hivd meg på.

Driver du med mental trening? Funker det synes du?