Ære lissom greit å sette unga til å pusse sølv og nå?

Sølvpuss er kanskje noe undervurdert?

Image
I montessoribarnehagen pusser barna sølv. Eller «sølv». Med hermetegn som denne karen gjør med alle fingrene sånn at det mer minner om bevegelser til Twinkle, twinckle little star. Og spør; hva betyr egentlig det? Altså det å gjøre sånne tegn med fingrene mens man sier et ord veldig artikulert.

Tilbake til sølvpussen. Da Maria Montessori prøvde ut, forkastet og videreførte aktiviteter som fungerte for barna 3-6 år så skapte hun et arbeidsfelt som vi kaller Praktisk liv i montessoribarnehagen. Der tok hun inn naturlige aktiviteter som foregikk hjemme i familiene, som å vanne en blomst, skjære opp en banan, skrelle et egg, skrubbe et bord, helle vann i et glass, pusse et vindu. For hundre år siden. Mange av disse aktivitetene fungerer utmerket også i dag.

Dersom du aldri har vært i en montessoribarnehage er det kanskje vanskelig å forestille seg hvordan dette foregår, og kanskje også å forstå at dette er aktiviteter barna elsker å holde på med.

Alt som skal til for å utføre en aktivitet befinner seg for eksempel på et brett. Så skal man skrubbe bord finner man på brettet en skrubb, en liten balje, et såpestykke i en såpekopp, en mugge til å hente rent vann i, en bøtte til å helle det skitne vannet i, en klut til å tørke når man har skrubbet og et forkle til å ha på seg.

Å skrubbe bord er et svært meningsfult arbeid når man er tre år, eller to, eller ett. Og det gjøres ordentlig, som et rituale. Den voksne viser alt først, og så gjør barnet det samme.

Denne karen har pusset og gnikket på litt av hvert i barnehagen sin. Her er han seks år og klar for skolestart. En sommerdag tenkte jeg at det kunne være fint å pusse litt sølv. Og jeg tenkte at han kanskje ville like å jobbe sammen med meg siden han nå er blitt så stor at han ikke bare kan gnikke på en ting, men gjøre et ordentlig stykke arbeid. Vi har ikke akkurat så mye sølvtøy at det er en svær jobb, men jammen var det koselig og fint. Fint for voksne og det, å sitte og gnikke på noe. Det er et sånt arbeid som får frem den gode samtalen.

Maria Montessori sa at voksne arbeider for å få et arbeid utført, et barn arbeider for arbeidets skyld. En seksåring jobber fremdelses for arbeidets skyld, men kan også forså meningen og ta del i noe av felleskapets arbeid. Det gir opplevelse av å være til nytte, å bli regnet med som en som flokken trenger. Det trenger barn å oppleve!

Her er en liten video på tre minutter fra en montessoriskole/barnehage for aldersgruppen 3-6:

http://www.youtube.com/watch?v=4QI_gnJptMg

Setter du unga i arbied?

God dag da!

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s