I år har vi fått en spesiell julegave av oss selv. Vi har spart en stund, men så smallt det i et kjøpesenter og vi fikk kalde føtter. Vi har hatt lyst til å reise dit i mer enn et år. Fordi vi har gode venner der. Og fordi det er Afrika. Vi har spart, og vi har satt av 1000 ekstra kroner for hvert familiemedlem i stedet for tradisjonell julegave i år. Reisen er bestilt og betalt.
Turen går til Nairobi, Kenya. Vaksinering er bestillt. Nye pass skal fikses. Vi skal finne frem lettere tøy, og stryke skjorter også når jula er over.
Nairobi ligger rett sør for ekvator, men med sine 1800 meter over havet er temeraturen behagelig og klimaet gjør området fritt for malariamygg. Det bor noe over 3 millioner mennesker der.
Jeg gleder meg veldig, og jeg tenker å skrive blogginnlegg derfra.
Når du ser Nairobiinnlegg dukke opp her så er vi hjemme igjen.
Det kommer til å bli en dannelsesreise for barn og voksne. Med store gap mellom fattige og priviligerte. Mellom grusveier og moderne teknologi. Vi håper å komme på safari i
Nairobi National Park. Denne ligger bare 7 km utenfor sentrum av Nairobi og er den eneste i sitt slag som ligger så nært en hovedstad. Her finnes også Senter for foreldreløse elefantbarn.
og se
National Museum of Kenya som finnes på Karen Blixens farm.
Vi skal på markeder, og kanskje på skolebesøk. Kanskje, håpe, håpe.
Det er ikke nå vi skal reise. Det skal skje i løpet av vinteren.
Har du noe du sparer til og gleder deg til?
Tilbaketråkk: Kamera! Hva bruker du? | ellens oase
Tilbaketråkk: Jeg har sent et ekte brev. Til Afrika. | ellens oase
Tilbaketråkk: Nytt år og midtlivskrise coming up! | ellens oase
Tilbaketråkk: Afternoon tea og en helt spesiell opplevelse | ellens oase
Tilbaketråkk: Det finnes ikke krim i Kenya | ellens oase
Gled dere! Beste året i livet mitt når jeg gikk på skole der 🙂
LikerLiker
Er det deg Dagheid? Når var det? Vet at det er en norsk skole der, for misjonærbarn tror jeg.
LikerLiker
Herlig! Så innmari bra. Så heldige dere er. Gled deg og nyt når den tid kommer.
Det har så stor verdi å reise sammen med ungene. Å utvide horisonten, å se hvor forskjellig andre er samtidig som vi alle er mennesker – og temmelig like, å oppleve at vi er den samme trygge familien uansett hvor vi er. Og mye mer, så klart, å oppleve andre steder sammen med barna er noe av det fineste jeg vet!
LikerLiker
Så enig!
LikerLiker
Heldig, heldig, heldig!! Jeg bodde i Sør-Afrika ett år da jeg var 19 til 20 år. Har ikke vært der etterpå, men skulle gjerne tatt med familien dit. Man glemmer ikke Afrika!
LikerLiker
Oj, hva gjorde du der?
LikerLiker
Jeg var med i et slags program hvor man kunne hospitere sammen med Sør Afrikanske misjonærer og hjelpearbeidere. Vi hjalp til med alt fra humanitært arbeid på helsestasjonen i en mosambikansk flyktningeleir, lærte damer i landsbyene å strikke, var miljøarbeidere blant landsbybarna, hjalp til blant gatebarn i Maputo, til søndagsskolearbeid og trosformidling på skoler og i kirker. Dette var i 92-93, så etter Apartheid, men før Mandela ble statsoverhode. Med andre ord en svært spent – og spennende! – periode.
LikerLiker
Husker forresten at jeg gråt i bøtter og spann i flere dager da vi måtte reise hjem, og trodde oppriktig at jeg aldri kom til å bli glad igjen… Ungdommelig entusiasme og hengivenhet blandet med naivitet og manglende livserfaring… ;o)
LikerLiker
Wow Camilla, dét ga deg i allefall livserfaring i bøtter og spann!
LikerLiker