Sjefen blandt dyra

Dyra # 1

Det var nok Amigo som var sjefan blandt dyra her i huset. Han ligger øverst i senga, kaninen Kompis ligger under senga. De hadde et forhold til hverandre som vi mennesker ikke forsto så mye av. At de hadde et slags selskap i hverandre er nok sikkert, og også en maktballanse. Vi kunne bare observere at da kaninen kom i hus så det ut som katten ble helt kvalm, at han syntes det var helt unødvendig at den kaninen skulle bo sammen med oss. Han lot som han ikke så ham. Satt ved siden av og så en annen vei, skottet bort. I smug.

Dyra # 2

Kaninen satte seg i respekt ved å trampe eller bite, for katten gikk ofte lange og raske runder rundt kaninen. Katten likte godt å ligge høyt så kaninen ikke fikk tak i ham så lett, da hadde han kontroll. Katten var kastrert. Kaninen ikke. Og når alt kommer til alt er  jo en kanin en kanin, har jeg hørt. Den har en misjon utover det å spise og sove her i verden.

Dyra # 3

Nå er katten Amigo som ble 15 år død. Vi mennesker savner ham. Kanskje kaninen Kompis også gjør det. Jeg må nok skrive et ordentlig innlegg om Amigo, men jeg er ikke helt klar ennå. Jeg har bodd sammen med ham siden før jeg traff min mann. Da var det katten og jeg.

Har dere flere dyr som lever sammen?

5 tanker om “Sjefen blandt dyra

  1. Kondolerer så mye… Det å miste et kjært dyr er så smertefullt!
    Vi har en masse dyr «over alt».. 4 hunder i huset,2 katter og høner.Alle med stor personlighet og er her av forskjellige grunner ❤ Har hatt kaniner også,men det var angora.De klarte jeg ikke å ha for synes de fikk så begrenset liv p.g.av pelsen.Flyttet til et best tenkelig sted…(selv om jeg mener det ikke er mulig for de desverre!) Hesten min som døde i fjor ble nesten 30 år…Klarer nesten ikke snakke om henne enda ❤ Ha en fortsatt fin helg:-))

    Liker

    • Å en 30 år gammel hest! Ja det skjønner jeg blir nært, de har jo vært med lenge da. Kaninen vår har jeg mest lyst til å slippe ut, men han går så langt, og nå som vi ikke har katt så er han hjemme.

      Liker

  2. Så leit at Amigo er død, men veldig fint å lese at han har hatt et godt liv hos deg i hele 15 år!

    Artig det med forhold mellom dyr. Vi har en liten hund, en dachs, men ingen andre dyr. Nå synes vi tida er inne for å få en katt også, så vi venter på at hunden skal få sitt årlige innbildte svangerskap og så skal vi plassere en pusunge hos henne. De der tullesvangerskapene er så slitsomme både for henne og oss, men nå gleder vi oss til at hun endelig skal få opplevelsen av at det kommer en liten en, at hun skal få slippe å styre rundt og leite etter fantasivalpene sine.

    Da jeg var barn hadde vi også en dachs, og alltid katter. Den ene katten fikk unger, men var ikke interessert i å ligge hos dem og vi var redde for at de ville sulte. Men da stilte hunden opp, stelte og vasket de nyfødte nurkene og lot dem suge av pattene hennes – og hun fikk også melk til dem nesten med en gang! De kattungene fikk die mye lengre enn det som er vanlig, både for katter og valper. Hunden (som aldri fikk biologiske babyer verken før eller siden) elsket helt tydelig å være adoptivmor, og lot dem holde på så lenge de ville! 😀

    Liker

    • Ja, det er rørende med dyr som tar seg av andre dyr, særlig når helt forskjellig art. Blir også fasinert av hvilken omstilling dyr kan gå igjennom når det kommer et barn i familien for eksempel. Og at de skiller mellom små dyr og gamle dyr. En gammel katt inn hos en yngre hund ville kankje ikke gått så bra?

      Liker

  3. Så leit at Amigo er død, men veldig fint å lese at han har hatt et godt liv hos deg i hele 15 år!

    Artig det med forhold mellom dyr. Vi har en liten hund, en dachs, men ingen andre dyr. Nå synes vi tida er inne for å få en katt også, så vi venter på at hunden skal få sitt årlige innbildte svangerskap og så skal vi plassere en pusunge hos henne. De der tullesvangerskapene er så slitsomme både for henne og oss, men nå gleder vi oss til at hun endelig skal få opplevelsen av at det kommer en liten en, at hun skal få slippe å styre rundt og leite etter fantasivalpene sine.

    Da jeg var barn hadde vi også en dachs, og alltid katter. Den ene katten fikk unger, men var ikke interessert i å ligge hos dem og vi var redde for at de ville sulte. Men da stilte hunden opp, stelte og vasket de nyfødte nurkene og lot dem suge av pattene hennes – og hun fikk også melk til dem nesten med en gang! De kattungene fikk die mye lengre enn det som er vanlig, både for katter og valper. Hunden (som aldri fikk biologiske babyer verken før eller siden) elsket helt tydelig å være adoptivmor, og lot dem holde på så lenge de ville! 😀

    Liker

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s