Det må bli litt søl og egenerfaring. Ikke alltid sånn som vi voksne synes er lurt.
Ikke noe slinger i valsen med mellomleggspapiret her!
1. klassingen lager matpakke selv. Tre knekkebrød med kaviar og ett med leverpostei. Jeg foreslo at han skulle klaske de sammen. Han ønsket ikke det. Jeg forsøkte å overbevise ham om at det var en god idé. Han ble helt stiv i kroppen og ansiket. Jeg forsøkte å overbevise med enda sterkere argumenter. Ingen forandring i uttrykket og jeg sa:
– Greit, gjør som du tenker er lurt.
Hele han myknet opp i et smil, han la armene rundt meg og sa:
– Tusen takk Mamma!
Og jeg kan bare si at han blir gladere for å prøve ut egne avgjørelser enn å få gaver til bursdagen sin. Her ses han i dyp konsentrasjon med mellomleggspapiret.
God dag, med eller uten egne erfaringer!
Ellen
ellens oase 
Åååå. det der er så vanskelig altså! Det å ikke blande seg inn i ungenes prøving og feiling i store og små ting i livet. En ting er knekkebrød med kaviar, men etterhvert blir det skolevalg, valg om stor eller liten innsats i skolearbeid, partnervalg… Som du kanskje skjønner er det mye jeg virkelig jobber med å finne en god balanse i for tiden når det gjelder tenåringene…;o) Jeg «vet» jo så godt hva som vil være best for gutta mine, og blir så frustrert når de tar valg jeg mener er dårlige. Men de skal bli mer og mer selvstendige og lære av sine valg på godt og vondt, og det gjør de ikke hvis jeg hele tiden skal fortelle dem min mening om saken. Ikke blir relasjonene gode heller, og da blir utfallet kanskje enda verre.
Jeg tror derfor, som deg, at vi helt fra de er små får ansvar for ting de kan vokse på tilpasset alder og evner. Sånn som matpakkesmøring. Eller klesvalg på morgenen. Også tror jeg barn og ungdom vokser enormt på å bli vist tillit av oss voksne. Det er ikke alltid like lett, det vet jeg alt om! Men jeg har også erfart at når jeg klarer å gi slipp, vise gutta at jeg tror på dem, da blir de så stolte og forsvaret mellom oss blir i stedet til et samarbeid. Det er fint!
LikerLiker
Ja, det er akkurat det at når de får velge det de kan velge, så lytter de mer når vi blander oss litt inn. For eksempel om man lar de bli våte når det regner om sommeren og tidlig høst, så lytter de til oss når vi sier at nå MÅ du ha votter.
Jeg tenker at alle disse tilsynelatende små tingene bygger det viktige grunnlaget for at de tør stole på oss når det virkelig gjelder.
Men bevares, jeg ser for meg at jeg lett kan bli svigermora fra Helvete, som ikke synes at noen er bra nok for mine gutter.
LikerLiker