takk, for at du ringte opp igjen. Dét skal litt til altså!

Jeg skulle handle noe på en nettbutikk, men så hadde de ikke det jeg trengte, og jeg tenkte at da ringer jeg vel da. Så jeg ringte, og i den andre enden av tråden sa en dame navnet på bedriften og sitt navn. Jeg sa hva jeg heter og:

–  Jeg har noen spørsmål til nettbutikken. Og hun svarte:
–  Nei, vet du hva, det har jeg ikke tid til altså, før hun la fra seg telefonen, uten å legge på.

Jeg ble sittende med min telefon i hånda og høre på at hun snakket med noen i bakgrunnen før hun tok opp sin telefon igjen og spurte:

– Er du en kunde, eller?
– Ja, sa jeg. Og avsluttet samtalen.

Det gikk en stund og så ringte hun opp igjen. Og var veldig lei seg! Vi snakket frem og tilbake og jeg takket masse for at hun ringte, og sa at det går bra det her. Hun skulle sjekke de tingene jeg lurte på og ringe meg enda en gang.  Hun ringte igjen med svar på mine spørsmål, og sa at nå hadde hun litt mindre vondt i magen.

Takk, det hadde jeg og. Det kan jo gå en kule varmt innimellom når vi mennesker blir stressa. Mange mennesker kommer aldri over sånne varme kuler. De krangler om høye trær på nabotomta, retten til å bruke en vei, høy musikk og frykt for å få en ball inn gjennnom vinduet.

Takk skjønne dame for at du ringte opp igjen. Det gjorde din og min dag bedre enn den var før jeg tok den første telefonen. Det gir håp for en sivilisert verden. Det gjaldt bare noen småting, men det er i småtingene det meste skjer, og det er der vi legger grunnlaget for å mestre mer viktige og alvorlige konflikter.

God dag til deg som leser!

Ellen