Når denne vesle karen kan, så kan alle lære seg å like mat!

At denne vesle karen skulle bli til en som ba om mer kefir var det nok ingen i familien som hadde trodd. Dette er ungen som bare har likt det mildeste han kunne få: Pasta, pølsebrød, hamburgerbrød, tacolefser, loff, baguetter, alt av brød, kjeks, rundstykker og knekkebrød.

Kerfirbart #2

6 år og spiser nesten alt!

Mat helt uten smak og næring har vært hans førstevalg, alltid. I sine første år spiste han seg mett på det som bare var tilbehør til maten, og forsøkte vi å si at han måtte spise noe annet så hylte han. Så vi sluttet å ha alt det som jeg nevnte ovenfor. Da måtte han spise den ordentlige maten, kjøtt, fisk, grønnsaker, bønner, linser, ost. Nå har han blitt glad i det aller meste, og han tør å smake på nye ting helt av seg selv.

Jeg kom over en bok som heter:

Frensh Kids eat everything

Den skal jeg skaffe meg,

Hva tror du? Ønsker du at barn skal spise alt?

8 thoughts on “Når denne vesle karen kan, så kan alle lære seg å like mat!

  1. Jeg tenker at en selvfølgelig må fjerne det som en ikke vil at ungene skal spise. Eller så får en være skikkelig firkanta og lage kvoteregler, dersom det er ting som vi bare skal ha «litt» av. Hvis det bare skal være en skje sukker på – eller noe sånt. Regler er helt greit.
    Det er ikke en grei frihet at en kan spise så mye en vil av ting en ikke burde spise mye av.
    Og så er jeg veldig for at det skal være forskjell på helg og hverdag osv. (men god og ordentlig mat skal vi ha uansett)

    Lik

  2. Høres ut som dere har lyktes godt med denne strategien hos dere iallefall!🙂
    Her i heimen er det nok ikke riktig såå «rosenrødt», men vi er på god vei, og jeg ser at de liker mer forskjellig etter hvert som de vokser til.

    Lik

  3. Jeg er veldig for at barn skal lære seg å spise «alt», og syns du argumenterer/stiller noen meget gode spørsmål i svaret over her! Har selv barn som gjør det, men også et par som vi virkelig har jobbet med… Syns dere løste det på en lur måte ved rett og slett å fjerne det dere ikke ville han skulle spise. Tror vi må ta en opprydding her i heimen også…

    Lik

  4. Nei, barn skal ikke spise alt. Å være kresen er også en måte å sette grenser på. Det må unger ha frihet til. Litt frukt og grønnsaker hver dag. Og ikke for mye hvitt mel og sukker. Ellers fritt fram her i gården.

    (Det sier jeg etter en lettere hysterisk periode der jeg trodde en av ungene skulle slutt å vokse. Jeg tok feil. Ungen er både sunn og frisk.)

    Lik

    • Hvem gjelder den friheten for? De som har råd til det? Og er det en frihet å ikke like? Eller mer; ikke kunne spise, er det en frihet? For en ting er at vi er begeistret for forskjellige ting, en annen ting er å kunne spise på besøk, på reiser og når det er den maten vi har.
      Eller når man lever under forhold der valget står mellom å like eller å overleve. Det handler også om friheten fra å få i seg næring, og friheten til å bli underernært som følge av velstand. Og er det barna som opplever denne friheten?

      Lik

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s