tap og vinn med samme sinn, eller?

Jeg har spilt min aller første tenniskamp. Og jeg tapte hele greia så det suste. Nummer fire av fire. Det var bare fire i dameklassen denne gangen. Barna spilte på lørdag. Herrene spilte fra fredag til søndag, fordi de er så mange. Det samme med ungdommene.

Image

Barna startet med å spille i regn. Så kom sola, og skinte hele helga!

Jeg syntes det var veldig gøy.

Jeg har latt meg inspirere av US Open de siste dagene, og synes selv at jeg har gjort fremskritt. Men jeg må innrømme at jeg syntes det var litt dritt å være dårligst. Selv om jeg egentlig ikke synes det gjør noe. Konkuranseinstinktet er ikke den sterkeste kraften inni meg. Så det går greit. Og jeg vet at jeg egentilig bare konkurrerer med seg selv. Alikevel var jeg nok litt skuffet. Jeg skal innrømme det.

Så spurte barna hvordan det hadde gått. Og da, det som da skjedde da var at jeg lettet kunne fortelle dem at jeg tapte, jeg vant ingen av kampene. Og jeg kunne gi den opplevelsen til dem at jeg hadde hatt det gøy likevel. Tap og vinn med samme sinn. Faktisk. Så ble jeg egentlig glad for at jeg ikke vant, for da er også barnea trygge på at de kan komme hjem med tap.

Ha, nå er jeg faktisk veldig glad for at det gikk som det gikk!

Og du, har du et knugende konkurranseinstinkt?

2 tanker om “tap og vinn med samme sinn, eller?

  1. Ja, jeg har et litt for velutviklet konkurranseinstinkt. Derfor er laivhobbyen min litt sunn for meg, for idealet er å «tape laiven» fordi det skaper mest spill for alle, og kan også lede til de sterkeste opplevelsene. Men jeg sliter med det, jeg spiller for å vinne! Neste laiv skal jeg tape, det har jeg bestemt.

    Liker

  2. Jeg har et irriterende konkuranseinsptinkt; prøver iherdig å lære barna at det viktigste er å delta/ ha prøvd, samtidig som jeg må ta meg sammen for ikke å flagge høyt til dem hvor dårlig jeg liker det når noe ikke går helt som jeg har tenkt på vegne av meg selv…. Konkuraanseinstinktet er med andre ord forbeholdt mor i hjemmet, og jeg har ingen forventninger (eller håp om) at de små skal ha arvet det (heller tvert i mort , for det kan være ganske så slitsomt 😉 )

    Liker

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s