– Jeg satt ved siden av ham, og vi spilte på hvert vårt trekkspill. Jeg hang med som best jeg kunne og spilte selvsagt en masse feil. Men han rettet aldri på meg. Han lot meg være i fred. Å få oppleve det betydde utrolig mye for en liten gutts selvfølelse.
Det var Benny Anderson og hans bestefar som spilte sammen, og historien som er nedskrevet av Jan Gradvall leste jeg i D2 fredag 5. juli.
I Maria Montessoris undervisningsfilosofi finnes et viktig prinsipp som på engelsk kalles » A friendly attitude towards error». Det er først i det siste jeg har hørt om denne holdningen utenfor montessorilitteraturen. Det har blitt in å si at det er våre feil som bringer verden fremover, at det er dem som tør satse og feile som setter de gode idéene ut i livet .
Det hender at jeg snakker med folk som ved første blikk på denne idéen fnyser, og sier at vi må jo vise andre hva de gjør feil. Og ja, noen feil kan man lære seg å lete etter, og rette opp. Selv, eller sammen med noen. Men ikke alle på en gang. En toåring har ikke på stell hvordan ta av seg vinterdressen på en sånn måte at det er både rent og ryddig etter at han har kommet inn alene. Det betyr ikke at han gjør feil. Jeg hører ofte eksempler på voksne som hindrer andre menneskers utvikling, og som gjør folk rundt seg utrygge fordi de opererer som detektiver på jakt etter barns og andre voksnes feil. Og det forteller Benny Anderson også om:
– Jeg spilte også trekkspill sammen med Pappa, men da var det mer:
– Det der er feil akkord.
Bestefar stolte hele tiden på at det der kommer du til å fikse omsider. Siden han trodde det, trodde jeg det, jeg også. Og det tror jeg fremdeles.
Montessoris idéer var langt forut for sin tid da hun lanserte dem så smått for over hundre år siden. Jeg samler på historier som den om Benny Anderson og trykker dem til mitt hjerte. Montessoris lærte oss å vise det rette, gjenta det rette. Akkurat som med den lille gutten som fikk spille alle sine feil. Si setninger riktig til det lille barnet som lærer seg å snakke, lese riktig ord for barnet som lærer seg å lese.
Har du et vennlig forhold til feil?
God feiltastisk dag til deg fra meg!
Ellen
PS: For begrepet feiltastisk se Raushetens tid av Kathrine Aspås
Tilbaketråkk: gikk du glipp av mine julifavoritter har jeg plukket dem ut til deg her! | ellens oase
Jeg øver meg på å ha et vennlig forhold til dem… Tror jeg er flinkere profesjonelt enn privat…;)
LikerLiker
Ah yes, me too!
LikerLiker
Siden jeg selv gjør feil hele tida prøver jeg å være like tålmodig med andre som jeg skulle ønske de var med meg. Hvordan skal man ellers kunne glede seg over å lære? Hvis du gjør feil har du lært én måte som ikke virker, og feiler du en gang til kan du to måter som ikke virker. Til slutt må det vel bli riktig, eller hva?
LikerLiker
Ja, det blir riktig til slutt, og mange ting trenger masse øvelse. At man ikke får det til betyr ikke at man ikke vet hvordan det skal være!
LikerLiker