– Hjelp meg å gjøre det selv!

Maria Montessori mente at dettte er oppfordringen vi voksne skal ta på alvor i arbeidet med de små barna som det er lett å hjelpe opp på en stol, skjære opp frukt for, og vaske hender for.

Alt vi kan gi på veien til selvstendighet er med på å skape harmoniske og trygge barn som vet at en dag klarer de seg helt på egen hånd. For det er jo det som er vår oppgave både som profesjonelle og som foreldre.

Men, eller og: Dette gjelder også for de eldre barna. OG:

Det gjelder for voksne!

Jeg er oppvokst i en gnellekultur hvor damer – og menn, ofte legger mye irritasjon, bebreidelse og annet tungt skyts i en enkel beskjed. I den samme kulturen sliter folk med å si nei. De øver på å si nei. De skal begynne å si nei. De skal bli flinkere til å si nei.

Jeg jobbet en gang med en dame som hele tiden var på tilbudssiden. Hun hjalp meg ofte med noe jeg helt klart kunne gjort selv. Hver gang sa jeg at jeg kunne gjøre det selv. Hun svarte alltid med et stort smil at det ikke var noe problem. Så en dag var det plutselig brått NEEEEI! og mye forklaringer på hvor mye hun hadde å gjøre og at dette hadde hun ikke tid til lenger og nå måtte jeg gjøre det selv. Og jeg tenkte at det var da bare rett og rimlig, men hvorfor et sånt stort drama?

Jeg trengte bare at hun viste meg hvodan jeg kunne gjøre det selv.

Og det viste hun meg, men hun oste av dårlig samvittighet i evigheter etterpå. Hva er det med sånne folk? Jeg håper de er en utdøende måte å sette grenser på. Og at folk heller kan si:

– Ja kom så skal jeg vise deg!

– Sånn skal det gjøres!

– Jeg kan hjelpe deg senere!

– Jeg har ingen mulighet til å hjelpe deg med dette nå, kan vi ta det senere?

Med en vanlig og vennlig stemme. Det funker på både voksne og barn. Alle er glade for å lære noe nytt, bli selvstendige og uavhengige.

Man trenger ikke engang si nei.

Er du redd for at andre blir skuffet om du ikke fungerer som tjener for dem?

God dag uten angst for å skuffe andre!

Ellen