å snakke med mamma og pappa

Det er vel ikke alltid så alarmerende at Norge ikke ligger på topp i alle sammenhenger. Fint at andre gjør ting bra også. Og vanskelig med nøyaktige målinger.

Denne undersøkelsen viser at Norske barn foretrekker å snakke med mamma når noe er vanskelig, men det er barn i andre land som har mer tillit til mammaene sine en våre norske barn. Jeg hadde andre enn foreldre mine jeg snakket da jeg voskte opp, og det synes jeg jo er litt sårt å tenke på. Jeg håper inderlig at våre barn vil velge oss når det røyner på. Men jeg vet ikke. Det er så mye som spiller inn. Barn er redd for at foreldre skal bli bekymrede, eller sinte eller skuffede. Selv om det virker helt absurd for oss foreldre at de skal skåne oss, vi vil jo være der i vanskelige stunder, det er da vi skal komme som mamma- og pappariddere og ordne opp, støtte og trøste!

Nøkkelen inn tillit hos barn er en krokete affære. Og jeg vet ikke alltid om jeg har den når kvelden faller på. Det er bare å håpe, og gjøre sitt beste. Og takke for at elsklingene i alle fall ikke foreløbig har utviklet noen utpregede pokerfjes!

Har du den nøkkelen?

 

 


Posted

in

by

Tags:

Comments

8 svar til «å snakke med mamma og pappa»

  1. Åshild avatar

    Jeg sa noen ganger, når det hadde skjedd tøffe saker i nærmiljøet, at ingenting er for ille til at det ikke kan løses og at de alltid skulle få hjelp.
    Jeg tror unger (og voksne) velger sine fortrolige etter sak eller situasjon, og tenker at foreldre ikke nødvendigvis skal få vite alt.

    Liker

    1. Ellen avatar

      Takk Åshild, det er fint for meg at dere som har hatt barn litt lenger kommer inn her med realismen. Litt mer avslappet når jeg lser hva dere skriver!

      Liker

  2. Camulen avatar

    Jeg tenker at det ikke alltid er foreldrene som er de naturlige samtalepartnerne i alle mulige situasjoner. Sånn har det vel alltid vært, og jeg tenker at det er helt greit. Barna skal også løsrive seg fra foreldrene, og etterhvert blir det kanskje derfor naturlig at man ikke deler alt lenger. Jeg håper imidlertid barna mine våger å komme når det er viktig for dem, og at de ellers har andre voksne og gode venner rundt seg de også kan snakke med ved behov.

    Liker

    1. Ellen avatar

      Ja det er sant Camilla, takk! Og jeg ønsker jo at barna skal erfare at de kan stole på andre enn oss også. bAre de kommer når det virkelig gjelder som du sier!

      Liker

  3. Siri avatar

    Min mor har alltid vært litt for påtrengende og krevet et sånt tett mor-datter forhold. Det har vært anstrengende, det lar seg ikke tvinge frem og har ført til at jeg har heller tatt mer avstand.

    Barnet mitt forteller alt. Heldigvis er han så lik meg i å pynte på sannheten at jeg gjennomskuer ham på en måte som far ikke gjør, men det har jo ikke noe med tillit å gjøre sånn sett. Bare at det lønner seg å snakke sant. Jeg snakker nemlig også mye med venner og ikke minst venninner, så jeg får vite alt.
    Det igjen fører til at han forteller.
    Vi har også utfordringer som krever at vi må få vite hva som skjer. Både for å beskytte og ta vare på.

    Liker

    1. Ellen avatar

      Ja det er den ballansen med ikke å trenge seg på. Tenk at det skal være så vanskelig å omsette egne erfaringer til akkurat det vi vil gi videre!

      Liker

  4. Ambivalentica avatar

    Jeg snakket heller ikke med foreldrene mine, men har en søster som har fått delt stadig flere av mine tanker. I dag er hun min aller beste venn. Jeg er glad for at ungene mine blir del av en ungeflokk nær i alder, men håper vi som foreldre også skal få innpass.. 🙂

    Liker

  5. Livet i Casa Didriksen avatar

    Jeg er usikker, det må jeg innrømme. Jeg var selv en person som ikke hadde noen hemmeligheter for mamma og fortalte henne alt. Men tror ikke min eldste på 6 er der gitt. Og det er vanskelig å forstå for meg. Men man får bare forsøke å få den tilliten og håper at den kommer.

    Liker

Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!