Hår er en sensitiv sak. Privat. Når håret skifter karakter. For et års tid siden vurderte jeg seriøst å gå for grått hår. La det vokse ut og la det stå til. Da var jeg nok grepet av en lett midtlivskrise som jeg skrev litt om her:
Middelalderstil og hennarødbrunt hår
Frisøren fikk overvbevist meg om at det er for tidlig. Og det ble mer farging. Da jeg skulle på TV i mai fikk jeg helt panikk med tanke på å være på riksdekkende med ettervekst. Jeg endte med å surre et tørklede rundt hodet, og det måtte også blogges om:
NRK inntar snart residensen, og jeg er mest opptatt av sveilsen….
Nå var det ettervekstens tid igjen, og en dag vi var i byen begynte en av mine sønner å stirre på meg. Han sa: – Du har jo grått hår! – Ja, svarte jeg. – Er det din egentlige hårfarge? Jeg bekreftet at, – Ja, det er det.
Han virket helt lamslått, og så uendelig bekymret ut. Han sa:
– Åh, dét ser grått og trist ut!
Så nei. Det blir ikke grått på noen år.
Hva med deg, er du all natural, eller er det hårfarging som gjelder?
ellens oase 
Del gjerne på sosiale medier om du tenker andre vil lese denne, og takk for at du sier hva du mener!